I formiddag talte jeg i Pinsekirken på Kolbotn (bildet). Det var så godt å se vennene igjen. Denne menigheten har en spesiell plass i mitt hjerte.
Det hele begynte med en forespørsel om å hjelpe en venn av meg som skulle tale der. Han var blitt syk, og spurte om jeg kunne tale i stedet for ham. Jeg takket ja til forespørselen, og møtte en menighet som var hungrig etter Guds ord. Jeg ble spurt om jeg kunne komme tilbake neste søndag, og slik var det at jeg besøkte denne menigheten flere søndager i måneden i en tre års periode. Her har jeg hatt noen av mine sterkeste opplevelser av Guds nærvær i noe møte, og her traff jeg mennesker som er blitt gode venner for resten av livet. Det går ikke en uke uten at Gud minner meg på noen jeg skal be for i denne forsamlingen.
I dag var det godt å stå på talerstolen og se ut over den flotte forsamlingen. Alle de gode, kjente ansiktene - og noen nye, og både før og etter møtet dele ut og få gode klemmer! Lovsangen i dag var ledet av Jan Willy og Ruth Manskow Løken, og to av deres barn. Enda en gang opplevde vi en nådestund hvor de løftet oss inn for Guds trone. De har oppmuntret meg så mange ganger før, og gjorde det igjen denne søndagen.
Nå har menigheten fått sin egen pastor: Olaf Flateland. Om ham hører jeg mange godord, og jeg er glad menigheten har fått en trygg hyrde som kan lede flokken videre.
Er du på besøk i Oslo-området, eller bor du i nærheten av Kolbotn, er Pinsekirken absolutt verd et besøk! Her finner du god, solid bibelundervisning, rause mennesker, smittende lovsang og godt fellesskap.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar