Troen som lever i den enkelte av oss, del 1

"I det jeg tilbrakte tid med ulike mennonite forsamlinger på tvers av Amerika det siste året, fant jeg meg selv dratt inn i den strømmen som levende anabaptisme representerer. Jeg hørte ekkoet fra fra deres lovsangskultur, som inviterte meg til å høre til et sted, til å føle meg hjemme i min nye kirkelige tradisjon."

Slik beskriver Isaac Villegas (bildet), pastor for Chapel Hill (N.C.) Mennonite Fellowship og medforfatter av boken Presence: Giving and Receiving God (Cascade, 2011). sitt møte med anabaptister i 2011.

I "Iglesia Menonita Luz del Evangelio" i Dallas, i forbindelse med et måltidsfellesskap etter en gudstjeneste, ble jeg sittende å snakke med en kvinne om hvordan vi ble mennoniter:

"Jeg visste at jeg hørte hjemme blant mennonitene," fortalte hun Issac Villegas, "når jeg deltok på Western District Conference i Newton, Kansas, og de kalte meg 'søster' - og dette var mennesker jeg aldri hadde møtt tidligere." Hun fortsatte med å beskrive hvordan mennesker som hadde vært mennoniter hele livet i Kansas og annet steds, hadde behandlet henne som likestilt og ønsket å høre hennes syn på evangeliet, selv om hun ikke var noen forkynner. Hun fant seg selv dratt inn i en levende tradisjon av en enkel gest av å føle seg velkommen og innesluttet.

Det som var sant for 1600-tallets anabaptister er fremdeles sant for mennonitene i Kansas. Som historikeren Hans Jürgen Goertz skriver i boken The Anabaptists: "Enkel religiøs lovprisning og en fornyet følelse av fellesskap (for eksempel ved kalle hverandre brødre og søstre) var nok til å mobilisere til etterfølgelse."

Tradisjoner kommer med våre hender. Det latinske ordet "traditio", betyr "å overlevere noe" over tid. Å finne seg selv i en tradisjon, lik anabaptismen, er å være del av et fellesskap som er bundet sammen i dette å gi og motta. Fellesskapet holder som fortid og fremtid - som fortellinger - som flyter gjennom våre kropper.

Det er noe materielt ved våre overbevisninger. Tro er kroppslig. Som mennonite-søsteren ved Luz del Evangelico erfarte. Anabaptisme handler om å motta hverandre med fellesskapets hånd. Vi åpner oss selv for å dele historiene om Guds trofasthet, og vi tar vare på martyrenes historier, som er med på å holde oss oppe.

(fortsettes)