Et studium av Ruts bok, del 2

I den forrige artikkelen skrev jeg at jødiske rabbinere mener at profeten Samuel er forfatteren av Ruts bok. Men dette kan ikke slås fast med sikkerhet. Noen opplysninger i Ruts bok tyder på at boken er skrevet i løpet av Davids eller Salomos regjerningstid, og at vi dermed taler om en ukjent forfatter. For det første indikerer Davids ætteliste i Rut 4,18-22 dette. For det andre tyder det første verset på at den var skrevet etter dommernes tid: "I de dager da dommerne styrte ..." Og for det tredje tyder jo det faktum at fortelleren må forklare gamle skikker til leseren i 4,7 på at boken er skrevet i det som blir sett på som selve gullalderen i hebraisk litteratur - Solomos regjerningstid.

Den historiske rammen for boken tyder også på dette. Dommertiden preges av et ekstremt åndelig og moralsk forfall i Israel. Vi snakker om perioden 1380-1050 f.Kr. Og det er ytterst tragiske omstendigheter vi blir vitne til:

"I de dager da dommerne styrte, ble det en gang hungersnød i landet ..." (Rut 1,1) I Betlehem bor en mann ved navn Elimelek, hans kone No'omi og deres to sønner Mahlon og Kiljon. De var efratitter. Efrata var et annet navn på Betlehem, hvilket betyr at de tre var fra Betlehem. Her hørte de hjemme.

Hebraiske navn har alltid en betydning. Elimelek betyr f.eks "Gud er konge". Men denne Elimelek lever ikke opp til navnet sitt. Betlehem betyr "brødhuset", og det er jo noe ekstra tragisk at "brødhuset" er tomt. Der hvor det i utgangspunktet skulle være overflod, er det nå bare elendighet.

I våre norske bibler er første del av vers en oversatt slik: "fra Betlehem i Juda ..." I King James oversettes dette slik: "Beth-lehem-judah". Dermed får vi betydningen: "Brødhuset/lovprisning", siden Juda betyr "pris" i betydningen "lovprisning".

I stedet for å forbli i det tomme brødhuset, og lovprise Gud under alle forhold og dermed i praksis sette sin lit til at Gud skulle sørge for dem - hungersnøden til tross - velger Elimelek, hvis navn altså er: "Gud er konge" å forlate Løfteslandet og begi seg til Moab, et område av hedninger. Moab ligger øst for Dødehavet. Moabittene var etterkommere av Lot (1.Mos 19,30-37)

Handler ikke også vi ofte slik? I stedet for å vente på Gud, forsøker vi selv å finne svaret på våre bønner. Det går om regel ikke så bra. Det gjorde det ikke i dette tilfellet heller.

(fortsettes)