Sverige 1848: Vekkelse. Sverige 2011: Begravelse

Sverige 1848: Fem unge hvitkledde går ned i vannet ved Borrekullastugan en kald høstdag for å la seg døpe på bekjennelsen av sin tro. Med disse fem starter Svenska Baptistsamfundet møtehistorie.

Sverige 2011: Det svenske baptistsamfundet begraves en høstdag i Strängnäs i forbindelse med kirkesamfunnets medarbeiderdager.

1800-tallets Sverige bød på vekkelse og motstand. En av de første baptistene i vårt naboland var Katarina Broberg. I USA hadde hun stiftet bekjentskap med det folk som kalles baptister. Hun kom hjem til Sverige forhåpningfull og full av tro. Men besvikelsen over å se at ikke noe hadde endret seg i gamlelandet siden hun dro ble enorm. Vi skriver 1857 og man skulle tro at den svenske trosfriheten hadde tatt noen skritt framover. Så var ikke tilfelle. Hjemme i Göteborg møter hun en virkelighet som viser at Sverige er langt unna å være et sted hvor mennesker kan følge sin trosoverbevisning. Hun kalles inn til forhør om sin tro og oppfordres til å "vende tilbake til den sanne kirke".

Men Katarina Broberg's tro er urokkelig. Hun startet samlinger i sitt hjem, og blir mishandlet av hun om hun leier leiligheten av. Til slutt kastes hun ut på gaten. På dette tidspunktet hadde baptistene vært tilstede i Sverige i ni år. Den brer om seg. Stadig flere lar seg døpe på bekjennelsen av sin tro. De gjør motstand mot å gå den vei som staten har bestemt for dem. Det finnes ingen vei tilbake, selv ikke om det skal koste dem livet.

Under medarbeiderdagene i Strangnäs er det ingen vekkelse å spore i Sverige. Pastorene diskuterer seg i mellom om hvordan de skal nå de unge. Den svenske kyrkans biskop, Hans Erik Nordin, deltar. Han sier at forskjellene mellom baptister og lutheranere ikke er store: "Baptismen står i dag axel vid axel med den lutherska kyrkan, sier biskopen.

Slik var det ikke i 1848. Da var det vekkelse og dens kjennetegn var radikaliteten. I dag er begge deler borte fra det svenske baptistsamfunnet. Der er man opptatt av å kunne vie samkjønnede par, man holder ikke lenger fast ved sitt dåpsyn, men går inn i en sammenheng hvor dåpsynene likestilles.

Noen føler djup sorg. Andre er lykkelige. Fortsatt ber noen om vekkelse. Og fortsatt vil noen gå den radikale veien. Mange sørger over at for dem viktige lærespørsmål ikke betyr noe mer.

Se linken for mer:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=285605

Bildet er fra en dåp i Sverige. (Foto: Klasisk baptism)