Ulf Ekman siterer Ignatios av Antiokia (30-107), for å forklare sitt nattverdsyn. Ignatios er den viktigste skikkelsen i den gruppen som går under benevnelsen 'de apostoliske fedre' - urkirkens mest betydelige åndelige ledere og forfattere i generasjonen etter apostlene. De hadde jo selv vært disipler av apostlene, og stod dermed i en umiddelbar forbindelse med det urkristne miljøet.Det er i brevet til Efeserne at Ignatios skriver: "Vær ivrige etter å komme oftere sammen til Guds eukaristi og til lovsang. For dersom dere ofte kommer sammen, rives Satans krefter ned og hans fordervelse går i oppløsning i deres enhetlige trossamfunn. Ingenting er bedre enn en fred hvori alle angrep fra himmelske og jordiske krefter er blitt gjort til skamme."
Om dette sitatet skriver Ekman:
"Det er mye å si om dise eldgamle sitatene. Det er selvfølgelig ikke riktig at hele den kritne troen var blitt forvrengt i løpet av èn generasjon, hvis noen skulle være fristet til å tro det. Tvert imot ser vi her hvordan den opprinnelige apostoliske troen ble beskyttet og bevart under vanskelige forfølgelsestider. Ignatius vet hvilken uendelig styrke som ligger i enheten og hvordan innbyrdes enhet og fred virkelig bryter ned Satans festningsverk. Han et også hvilken kraft som ligger i lovsangen og eukaristien, nattverden, og oppfordrer de troende til å bruke disse gavene flittig. Spørsmålet er vel om ikke Ignatius - som levde så nær apostlene og i fellesskap med deres disipler, og som gjennom sitt martyrium ble et blodsvitne for den opprinnelige kristne troens sannheter - visste mer om nattverdens betydning og virkelige innhold, enn vår tids sekulariserte og slappe vestlig såkalte kristne, som knapt nok verken orker å gå i kirken eller lese i Bibelen." (s.75-76)
Hva tenker du Bjørn Olav om å ta nattverd hver morgen og hver kveld helt alene. Det er jo veldig ofte og ikke i felleskap. Man synder jo kanskje ikke når man sover. Men det er jo en beskyttelse i nattverden også. Er det noe som taler i mot å ta nattverd alene så ofte i Bibelen?
SvarSlettJeg følte Gud talte til meg om å ta nattverd morgen og kveld. Og at i de siste tider skal folk ta nattverd uten å forstå hva det handler om. Jeg synes det er flott og styrkende å ta nattverd så ofte. Det ydmyker mitt hjerte. Jeg er avhengig av hans blod. Og som en viktig del av å meditere på Jesu Kristi kors og alt hva det innebærer av renselse, kraft og autoritet, beskyttelse osv.. Jeg kommer fra Den Norske Kirke og der er det vel ganske strenge regler rundt hvor og hvordan nattverden skal tas, uten at jeg tørr si det sikkert. Hva mener du?
Jeg tenker at nattverden først og fremst er et fellesskapsmåltid. I forbindelse med nattverden skriver apostelen Paulus:
SvarSlett"For når dere kommer sammen som menighet ..." (1.Kor 11,18) "Når dere da kommer sammen og er samlet..." (v.20)
Umiddelbart etter at han har skrevet dette, skriver han om nattverden. Vi ser dette også tydelig i 1.Kor 10,16-17.
Dette er det normale. Nattverden feires i fellesskap med andre.
Så kan det være ulike årsaker til at man ikke har anledning til å komme sammen med sin lokale forsamling.
Da mener jeg man kan følge Åp 3,20. Kristus vil komme for å holde måltid med oss. Da må man bryte brødet selv.
Jeg kjenner ikke reglene for hvordan nattverden kan feires i Den norske kirke, men jeg regner med at de mener at nattverden bør forrettes av en prest eller en som er godkjent av biskopen.
Finnes det en menighet i din nærhet hvor du kan ta del i nattverden? Jeg forsøker å gjøre det så ofte det lar seg gjøre der hvor jeg befinner meg. Hovedsaklig i den forsamling jeg tilhører, ellers i en annen hvor det feires nattverd. Når det ikke lar seg gjøre har vi feiret nattverd i vårt lille husfellesskap. Vi møtes en gang i uken.