En artikkel i siste nr av Karmel/Israel-Nytt, grep meg. Jeg vil tro mange kjenner seg igjen:
En leser av den jødiske avisen Hamodia spør om råd i spørrespalten til den internasjonalt anerkjente Torahlæreren, forfatteren og psykiateren, rabbiner Abraham J. Twerski:
Jeg går flere ganger i uken til min eldre far som lever alene. Der lager jeg mat og prøver å holde husholdningen i orden. Jeg har selv familie og arbeid. Jeg har også søsken, men selv om jeg har spurt dem om å hjelpe, bryr de seg ikke, og hele byrden ligger på meg. Nå er jeg blitt sint på mine søsken. Det har ført til at jeg tar avstand fra dem. Jeg vet ikke om det er noen måte å få de andre til å delta i min fars omsorg. Hva skal jeg gjøre med mitt sinne, som tærer meg opp?
Rabbineren svarer:
- Når det gjelder din holdning mot dine søsken, kan du tenke på denne måten. Sett at noen fortalte deg om en sikker investering som ville øke sterkt i verdi. Du delte denne informasjonen med dine søsken, men de hadde ingen interesse i investeringen. Du investerte, og verdien av din investering ble mer enn firedoblet. Hvordan skulle du føle det overfor dine søsken? Sint? Sannsynligvis ikke. Du ville synes synd på dem som mistet denne muligheten. Du har dette dyrebare 'mitzvah kibud' (bud om å hedre din far), som Torahen (Mosebøkene) lover stor belønning. Dine søsken benytter ikke seg av det. Du burde føle synd på dem, og når du føler synd på noen, an du ikke være sint på dem.
I Guds ord heter det:
"Du skal hedre din far og din mor, så du kan leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg." (2.Mos 20,12)
Hei Bjørn Olav, som du sikkert så på FB igår roste jeg deg for mange bra innlegg. En liten teknisk ting dette. Men jeg har blitt "følger" av deg på bloggen, mtp. å få melding i mailboksen hver gang du publiserer et innlegg, men så har ikke skjedd. Vet du om det er noe jeg har gjort galt?
SvarSlettTakk for hyggelig tilbakemelding. Dessverre, jeg vet ikke hvordan dette fungerer.
SvarSlett