Mannen som ville bli lik Jesus, del 6

Charles de Foucauld fulgte Jesus bokstavelig. Etter at han hadde oppdaget at å følge Jesus var ensbetydende med å velge 'den nederste plassen' reiste han til Israel. Våren 1897 slo han seg ned i Nasaret. Han fikk seg arbeid i et kloster, og bosatte seg i et enkelt treskjul ute i hagen, og han sov på litt halm. I klosteret arbeidet han som murer, snekker, gartner og altmuligmann. Men arbeidet var ikke særlig tyngende. Han hadde rik anledning til å lese i Bibelen, og til å be. Hvilket han også gjorde.

Hans målsetning denne tiden var denne:

'Alltid, uopphørlig lese evangeliet for at man i Ånden alltid kan ha Jesu handlinger, ord og tanker nærværende og på denne måten kunne tenke, tale og handle som Jesus'.

Hans skriftefar anbefalte ham å skrive ned de tankene han fikk når han mediterte over Guds ord. Disse dagboknotatene bestod ofte av svært personlige samtaler med Gud, båret av en sterk tillit til og åpenhet for Jesu nærvær. Det er fra denne tiden han skriver sin berømte overgivelsesbønn:

Far, jeg overgir meg til Deg;
gjør med meg som du vil.
Hva du enn gjør med meg,
så takker jeg Deg.
Jeg er rede til alt,
jeg tar imot alt.
Bare Din vilje skjer i meg
og alle Dine skapninger,
ønsker jeg meg intet mer, min Gud.

Jeg overgir min sjel i dine hender,
jeg gir Deg den, min Gud,
med mitt hjertes hele kjærlighet,

fordi jeg elssker Deg
og min kjærlighet driver meg
til en total overgivelse
uten forbehold:
å overgi meg i Dine hender
i en uendelig tillit.

for Du er min Far.

(fortsettes)