Menoraen - Guds syvarmede lysestake, del 1

Det er ingen tilfeldigheter i det Gud gjør! Når alt skal lages til som skal brukes i Tabernaklet, kaller Gud ved navn de som skal utføre arbeidet:

'Og Moses sa til Israels barn: Se, Herren har kalt ...' (2.Mos 36,30)

Så nevnes Besalel (v.30) og deretter Oholiab (v.34). Jeg har sett litt nærmere på disse to. Som dere sikkert vet har alle hebraiske navn sin spesielle betydning. Det er heller ikke tilfeldig hva jødene kaller sine barn. Navnet Besalel betyr 'I Guds skygge' sønn av 'mitt lys'. Navnet til hans assisent, Oholiab, betyr: Min Far er mitt telt', sønn av 'min bror som fryder seg'. Når Tabernaklet reises, så er det et helt spesielt øyeblikk i menneskeslektens historie: Himmelens Gud etablerer dermed et fysisk hvilested for Seg Selv midt blant Sitt folk. Selve navnene på de Han velger ut til arbeidet med å gjøre Tabernaklet ferdig, kaster lys over det faktum at Tabernaklet huset Hans hellige nærvær - for Han, Den Allmektige, er vårt telt.

Vi finner et trygt hvilested i Ham, i Hans skygge finner vi beskyttelse og hvile. Det er også bare i Hans skygge at vi finner Hans lys.

'Den som bor i Den Høyestes skjul, skal hvile under Den Allmektiges skygge. Jeg skal si om Herren: Han er min tilflukt og min festning ...' (Salme 91,1-2)

Og der hvor Gud har sitt hvilested, der finnes også Hans ord, Hans åpenbaring. Det er derfra lyset kommer. For å symbolisere dette, sørget Gud for at Menoraen ble laget - den syvarmede lysestaken. Den handler om Guds årvåkenhet.

(fortsettes)