Menoraen - Guds syvarmede lysestake, del 2

Det passer i grunnen veldig bra at jeg kan publisere del to av artikkelen om Mennoraen i Tabernaklet, samme dag som våre jødiske venner feirer Hanukah.

Hanukah, eller romanisert form, Chanukah, kalles også Lysets fest eller Lysets festival. Det er en åtte dagers jødisk høytid der man feirer gjeninnvielsen av Templet i Jerusalem etter at makkabeerne hadde erobret byen i år 164 f.Kr. Det står om denne lysfesten i Evangeliet etter Johannes, og Jesus har feiret den:

'Men det var var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter. Jesus gikk omkring i templet, i Salomos søylegang ...' (Joh 10,22-23)

I forbindelse med at makkabeerne erobret Jerusalem, hadde kong Antiokos IV Epifanes og hans menn vanhelliget Templet. Blant annet reiste de er Zeus-alter inne i Templet, innførte ofring av svin og forbød jødisk gudsdyrkelse. Da jødene hadde renset templet og skulle gjeninnvie det, ville de blant annet tenne den syvarmede lysestaken, Mennoraen, som skulle brenne dag og natt. Da oppdaget de imidlertid at det kun fantes lampeolje for én dag, mens de trengte åtte dager for å fremstille ny, innviet olje. Lysene ble tent, og så skjedde det under at, Gud, lot dem brenne i de nødvendige åtte dager. Dette minnes jødene i dag ved å brenne lys, ikke i en syvarmet, men i den åttearmede hanukka-staken, som kalles for «hanukkia».

Den første kvelden i høytiden tennes det ett lys, neste kveld to lys, tredje kveld tre lys og så videre frem til alle lysene tendes den åttende kveld da alle åtte lysene tennes. Hanukka-lysene er til velsignelse, pynt og glede, men man har ikke lov å bruke dem til andre praktiske formål, som å lyse opp et rom, eller å tenne andre lys.

I kveld kan vi altså tenne det første lyset. Denne festen gir oss enda en god grunn til å fylle huset vårt med levende lys, mens vi venter på selve Lyset.

(fortsettes)