Mennesker som satser på misjon fascinerer meg. De tar med andre ord Jesu ord på ramme alvor. I går leste jeg en epost fra min venn, Peter Hoover, som er leder for den anabaptistiske kommuniteten, Rocky Cape Christian Fellowship, som jeg har skrevet om en rekke ganger her på bloggen.
Peter Hoover forteller om hvordan medlemmer av de ulike anabaptistiske kommunitetene i Russland på 1800-tallet hjalp til med å etablere misjonsarbeid i India og Indonesia. Mange av medlemmene av disse kommunitetene og koloniene i Russland var mennesker som hadde flyktet fra forfølgelsene i Europa, etter etterkommerne av disse. Menighetene som ble etablert i India og Indonesia har i dag flere hundretusen medlemmer. Dette er mennesker som er blitt reddet for evigheten, takket være noen trofaste mennesker i Russland, som tenkte mer på andre, enn på seg selv. De hadde evigheten for øye.
Peter Hoover forteller at en gruppe anabaptister flyttet fra Russland til Israel, og senere til Australia. En annen gruppe dro fra anabaptistiske grupper i USA til Afrika, og grunnla menigheter der. Dette er menigheter som tilsammen har over 100.000 medlemmer. Andre dro til Columbia i Sør-Amerika og plantet kristne forsamlinger i dette landet.
Bare Herren vet hvor mange som er blitt reddet for evigheten gjennom dette misjonsarbeidet. Jeg ber om en ny misjonsild i våre menigheter for 2012. Jeg både ber og håper at vårt eget lille misjonsarbeid skal få utvidet sine grenser, slik at vi ser flere nådd med evangeliet i 2012 enn vi gjorde det i året som nå snart ebber ut. Måtte Herren gi mange kristne nød for alle de som hver dag går evig fortapt.
De røde prikkene på bildet viser anabaptistiske kommuniteter og menigheter som driver eller er nådd gjennom intensivt misjonsarbeid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar