Det er saligere å gi enn å ta imot

Amerikaneren og antropologen Mark Gruber tilbrakte for noen år siden en tid i Bishoi-klosteret i Egypt. En dag fikk han oppleve noe, som lignet på en av historiene man kan lese om de første ørkenfedrene.

Noen pilegrimer gav en dag abbeden i klosteret en bolle med store, fine druer, fra Nildalen. Anba Serabamon var svært glad for gaven, og takket gjestene. Når de var reist gav han druene til Mark Gruber, siden han var gjest ved klosteret. Etter at abbeden hadde gått, bestemte Mark Gruber seg for å gi druene til Abuna Sidrak, som var verten for klosterets gjester, fordi han hadde tatt så godt vare på Gruber. Abuna Sidrak takket for druene, og gav de videre til sin åndelige veileder i klosteret, i takknemlighet for all den hjelp han hadde fått fra ham.

Den åndelige veilederen takket så hjertelig, og gav de videre til klosterets eldste munk i ærbødighet og respekt for hans høye alder. Han gav på sin side druene til den yngste munken i gave, for å oppmuntre ham som nylig hadde forlatt sitt hjem for å bli en del av klosterets familie.

Og slik vandret druene rundt om i hele klosteret.

En dag åpnet Mark Gruber døren til sin klostercelle. Utenfor var det en bolle rosiner. Fra en anonym giver. Gruber undret seg på om ikke rosinene var druene som pilegrimene hadde gitt til klosteret i utgangspunktet.

På en eller annen måte hadde alle i klosteret hatt gleden av å få og gi videre. De hadde lært det Jesus sa: 'Det er saligere å gi enn å ta imot'. (Apg 20,35)