I år 33 var det èn menighet. På begynnelsen av 1900-tallet var det 1.600 kristne trossamfunn i verden. År 2000 var tallet steget til 31.100. Til sommeren beregnes tallet å være 43.000. Antallet kirker og samfunn har med andre ord økt med hele 26 prosent bare siden tusenårsskiftet. Og de fleste av disse vil hevde at det nettopp er de, som har rett.Jesus ba: '... at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg deg - at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg'. (Joh 17,21)
Det er et stykke vei igjen - før Jesu bønn kan bli oppfylt.
Tallmaterialet er offentliggjort i januarnummeret av International Bulletin of Missionary Research. De statistiske oppgavene er utført Senteret for studier av den globale kristenheten ved Gordon-Conwells teologiske seminar i South Hamilton, Massachusetts.
Undersøkelsen viser at det er i pentekostale sammenhenger man opplever at det splittes opp i stadig flere grupper. Det skyldes nok at pentekostale og evangelikale forsamlinger ikke har samme kirkesyn som de tradisjonelle kirkene. Flere av de nye trossamfunnene er rene familieforetag, eller menigheter som splittes og danner en ny lenger nede i samme gate.
Undersøkelsen viser også at den globale kirken riktignok fortsatt vokser i antall, men ikke i prosent av verdens befolkning.
Dagen i Sverige har en god artikkel om dette i dag, som kan leses her:
http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=293200
Den trenge port er så trang og den smale vei er så smal at hvis to mennesker skal gå ved siden av hverandre så er det ikke plass til brede skuldre og spisse albuer. Jeg tror det er grunnen til splittelser. Og alt for mange av de 43000 kirkene er bygd opp rundt sterke ledere som ikke greier å underordne seg andre.
SvarSlettMen heldigvis skjer det mye godt enhetsarbeid, både på verdensplan og lokalt.
Alle bør være opptatt av enhet. Det er et tankekors med all denne delingen. Men det er ikke nødvendigvis et onde at det dannes flere uavhengige menigheter i en by. Fellesskap dannes ikke nødvendigvis av en ytre felles organisasjon. I dag er det flere selvstendige menigheter, men det dannes samtidig mange nettverk av selvstendige menigheter. Det er dermed ikke alltid lære-uenighet som er årsak til en nydannelse.
SvarSlettNår vi en dag skal få vandre inn i himmelens rike, blir vi ikke oppdelt i normisjon,sambandet,indremisjon,pinsevenner,baptister osv osv...Men der er guds folk samlet til fest uavhengig av disse jordiske inndelingene..Men det er helt klart store ulemper med mye av disse inndelingene for de har skapt mer avstand enn enhet..Noe av det er teologisk men mye er også desverre tradisjoner og menneskelagede veier..I korinterne står det at vi er et legeme med Jesus som hode for legemet..Jeg tror det e viktig at vi støtter hverandre og holder fast på Jesus Kristus og han korsfestet..Man må ikke være enge om absolutt alt (selv om paulus også ber oss om det) men de grove linjene i troen må vi enes om skal vi stå sammen..Tenker da på Jesus som frelser og herre, troen alene til frelse, skaperberetningen,skaperordningen, Den Hellige Ånds virke Og Jesu gjennkomst...dåp burde nok kanskje også være med..men utenom disse tingene så er vi kalt til forskjellige tjenester på forskjellige måter..Det som er viktig er at de forskjellige forsamlinger bærer tydelig frukt , som at folk blir frelst,blir mer helliggjort i sine liv,blir preget av åndens frukter og har et tydelig evangliserende fokus mot de som ikke har møtt Jesus..Jeg har selv vært innom de fleste av disse forskjellige enhetene som forkynner og jeg gleder meg over mye bra som skjer rundt om men også at det er mye å gå på i hver leir..Ber om vekkelse og møter med Jesus for oss alle fremover i 2012...
SvarSlett