'Är det sant att Jesus är min broder,' synger vi med Lina Sandell. Akkurat dette er blitt så stort for meg.Derfor kjøpte jeg med meg det såkalte 'vennskaps'-ikonet fra Taize, da jeg deltok på Stevnet til Kirkelig Fornyelse på Gran, i går. Dette ikonet er ikke laget i Taize; det er eldre enn som så, men er tatt i bruk av den økumeniske kommuniteten for å formidle noe av det den står for.
Legg merke til hvordan Kristus legger armen rundt skulderen til abba Menas (285-309), en av de mest kjente egyptiske helgener og martyr. Det uttrykker et djupt vennskap mellom de to, et vennskap også Kristus innbyr deg og meg til. I Joh 15,15 leser vi:
'Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Men dere har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg kunngjort dere'.
Denne teksten mediterer jeg over om dagen. Hva innebærer den for meg? Hva slags relasjon har jeg til Jesus? Bærer den preg av et gjensidig vennskapsforhold, hvor Han betror seg til meg? Ikke bare at jeg betror meg til Ham, med alle mine bønneemner? Fordjupes dette forholdet?
Jeg skal ikke svare på noen av disse spørsmålene her på bloggen. Svarene hører med til det private, men de gir uttrykk for noen av mine tanker. I mellomtiden ser jeg på dette ikonet, og lar det fortelle meg historien om Kristus og Abba Menas.
Bror Charles av Jesus, som jeg har skrevet så mye om på bloggen, kalte Jesus for 'min høyt elskede venn og bror'. Det vil jeg også kalle Jesus.
Jesus vet at du elsker han så derfor er det så viktig med bønnen for verden for at faderen skal høre at Jesus venner ber for verden. Jesul liker å be om takknemelighet for at vi har det daglige brød. La oss være dem som takker for alt som vi tar som en selvfølge som det daglige brød og alle velsignelser som vi har i livet, vi har så lett å se mot det vi ikke har istedenfor alle velsignelser vi har som må takkes for.
SvarSlett