Trofasthet som varte hele livet

Jeg ble så grepet av å lese hva Hank Wurz, et medlem av den anabaptistiske kommuniteten, Rocky Cape Christian Fellowship, Australia, skrev om sin bestefar Jacob Wurz (bildet), som døde 1.nyttårsdag i år. I en kort setning har han rammet inn et helt liv:

'Født 8. mars 1925 tilbrakte han 86 år på denne jorda, oppdro 15 barn, og ble funnet trofast til Gud, sin kone, sine barn, helt til han sovnet inn denne morgenen'.

Tenk det! Hvilket sterkt vitnesbyrd om trofasthet, og levd liv. Jeg kjenner på en djup takknemlighet når jeg leser slikt som dette. En for meg ukjent mann, men gjennom disse linjene fortelles det en livshistorie om hengivelse, kjærlighet, forsakelse, tro og tydelige livsvalg.

Barnebarnet skriver:

'Det er en underlig følelse inne i meg i dag fordi en som har stått meg så nær hele mitt liv, ikke lenger er i live. Jeg har så mange minner om det å vokse opp rundt min bestefar, men det jeg setter aller mest pris på i dag, og som imponerer meg, er at jeg helt fra min barndom var vitne til en som fryktet og æret Herren. Når jeg tenker på min bestefar, tenker jeg på en mann som uansett hva andre måtte tenke om ham, gjorde det han mente var rett, uansett hva det kostet. Han var en elskelig og medfølende mann, men hans kjærlighet til sannhet og ærlighet førte ofte til at han stod opp mot det som han trodde var falskt og hyklersk. Vi vokste opp ved siden av hans hus, og jeg huset at dette hjemmet alltid var åpent for fremmede og gjester, uansett hvilken dag det måtte være. Venner og naboer kom ofte over, og visste at de alltid var velkomne til mine besteforeldre. 'Little Jack', som de kalte ham hadde en måte å være på blant folk som var respektfull, gjestfri og varm, og alle som møtte ham visste at han var en mann med en stor karakter og integritet.

I dag mens jeg skriver dette korte inntrykket av min bestefar, ser jeg på meg selv som en rik mann, som har en slik arv som jeg har. Jeg vil alltid verdsette det å huske hans eksempel av trofast å holde ut til enden, som noe som skal æres og leves opp til.

Min bestefar kom ofte over til vårt hus og da ville han spørre oss om å synge: "The Far Side Bank of Jordan", og da vi kom til der hvor det heter: "When I see you coming I will rise up with a shout, and come running through the shallow water reaching for your hand", var det ofte tårer i øynene hans. Jeg ble alltid så berørt av å se min bestefar så beveget på den måten. I dag er denne sangen blitt en realitet. Han har steget i land på den andre siden. Må Gud gi meg nåde til å møte ham der'.