Vend om og tro på evangeliet

Chiara Lubich (bildet), grunnleggeren av Focolare-bevegelsen, har skrevet artikkelen som følger. Jeg tror mange vil finne den interessant, utfordrende og radikal. Det er dette budskapet vi trenger, det som skaper endringer i våre liv:

Ifølge Markusevangeliet begynner Jesus å forkynne budskapet om frelse for verden med følgende ord: 'Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet'. (Mark 1,15)

Med Jesu komme bryter en ny tidsalder frem, nådens og frelsens tidsalder. Og hans første ord er en innbydekse til å ta imot den store nyheten, at virkeligheten, selve Guds rike, er kommet nær og blitt oppnåelig for alle mennesker. Og han viser straks veien vi må følge: å vende om og tro på Evangeliet, det vil si å forandre livskursen radikalt og ta i mot ordet, som er Jesus, og som Gud gjennom ham åpenbarer for menneskeheten til alle tider.

Det er to ting som går side om side: omvendelsen og troen. Man kan ikke ha den ene uten den andre, og begge skapes i kontakt med det levende ordet, med Jesu nærvær, som også i dag gjentas til menneskene:

'Vend om og tro på evangeliet!'

Når Guds ord blir mottatt og etterlevd, forandres sinnelaget totalt ('omvendelse' betyr nettopp det). Ordet trenger inn i alles hjerter - det være seg europeere, asiater, australiere, amerikanere, afrikanere - og man møter alle begivenheter, enkeltmennesker og samfunn med Kristi sinnelag.

Men hvordan kan Evangeliet fremkalle et slikt mirakel, en dyp omvendelse, en ny og skinnende tro? Hemmeligheten ligger i det mysteriet Jesu ord innebærer. De er ikke bare formaninger, råd, direktiver eller påbud. I de ord Jesus retter til oss, er han selv til stede. Jesu ord er Jesus selv. Så det er altså ham vi møter i Ordet. Og ved å ta imot Ordet i vårt hjerte, slik han ønsker at det skal bli mottatt (det vil si at vi er rede til å omsette det i praksis), er vi ett med ham og han fødes og vokser i oss. Det er derfor det er så viktig og påkrevd at enhver av oss kan og bør ta imot Jesu innbydelse.

'Vend om og tro på evangeliet!'

Noen vil kanskje synes Evangeliets ord er for høytravende og vanskelige, for fjerne fra nåtidens måte å leve på og tenke på, at at de blir fristet til å vende det døve øret til og bli motløse. Men dette skjer hvis man tenker at man i sin vantro alene må flytte fjell. Faktisk ville det være nok å prøve å etterleve bare ett eneste Ord fra Evangeliet for å finne en hjelp man ikke forventet eller en enestående styrke og en lykt for sin fot. For forkynnelsen av ordet, som er Guds nærvær, setter oss fri, renser, omvender, gir oss fred, glede og visdom.

Hvor ofte kan ikke dette Ordet opplyse oss i løpet av dagen vår! Hver gang vi konfronteres med vår egen eller andres svakhet, hver gang det virker umulig eller absurd å følge Jesus, hver gang vanskelighetene overmanner oss, kan dette Ordet gi oss vinger, en munnfull frisk luft, en stimulans til å begynne på nytt.

Det kan være nok med en rask liten kursjustering for å komme ut av vårt lukkede ego og åpne opp for Gud, for å oppleve et annet liv, det virkelige livet. Hvis vi så kan dele denne erfaringen med noen av våre venner, som også har gjort Evangeliet til sin rettesnor for sine liv, vil vi se at det kristne fellesskapet springer ut eller blomstrer på nytt rundt oss.

For når man lever etter og forkynner Guds Ord, skjer også dette mirakelet: Ordet gir opphav til et synlig fellesskap som blir surdeig og salt i samfunnet, ved å vitne om Kristus i alle deler av verden.