Ligner dagens husmenigheter de første kristnes sammenkomster? Del 3

I den forrige artikkelen så vi at den kristne forsamlingen i Jerusalem kom sammen ulike steder. At denne menigheten kom til å spille en rolle som modermenighet nokså lenge, er det vel ikke så merkelig å forstå. Det var tross alt her det hele begynte. Men om menigheten kom sammen ulike steder i byen, var den likevel èn menighet.

I det brevet apostelen Paulus skrev til menigheten i Efesos, understreker han at det er 'ett legeme og èn Ånd'. (Ef 4,4) Så når menigheten kom sammen i Jerusalem, enten det skjedde på Øvresalen, i Marias hus, de andre husene som ble stilt til menighetens disposisjon eller når menigheten kom sammen i Salomos søylegang så snakker vi om èn menighet. Den har flere lokaliteter, men er likevel èn menighet, èn kropp.

Menigheten i Jerusalem er en spesiell menighet på den måten at den også fungerte som en base for apostlene. Men legg merke til at selv om det fantes flere apostler her, så hadde menigheten sin egen forstander eller biskop/tilsynsmann. Dette ser vi tydelig når det første apostelmøtet holdes. I Gal 2 nevner apostelen Paulus spesielt tre personer i denne menigheten, som han kaller for 'søylene':

'Da de som gjaldt for å være støttene - Jakob og Kefas og Johannes'. (Gal 2,9)

Men når apostelmøtet holdes så er det bare èn av disse som trer frem til slutt når alle har sagt sitt, og griper ordet: Jakob.

'Etter at de hadde talt (Barnabas og Paulus), tok Jakob til orde og sa ...' (Apg 15,13)

Denne Jakob var Jesu halvbror, som ikke trodde før Herren viste seg etter oppstandelsen (jfr 1.Kor 15,7) Jakob ledet menigheten i Jerusalem frem til år 62 e.Kr da han ble da han led martyrdøden ved steining.

Ut fra disse skriftstedene kan vi slå fast følgende om menigheten i Jerusalem:

1. Det er snakk om èn menighet, som møtes på ulike steder, og som har sin hovedsamling i Salomos søylegang, hvor alle kan være til stede samtidig.

2. Menigheten ble ledet av en forstander eller biskop/tilsynsmann.

Det neste vi kan merke oss om denne menigheten er at den driver med utpostvirksomhet! Menigheten i Jerusalem var en misjonsmenighet. Filip, som var tilsluttet menigheten (jfr Apg 1,13), hadde en evangelist-tjeneste. I kapitel 8 leser vi om vekkelsen i Samaria, hvor Filip er redskapet. Når menigheten i Jerusalem får del i de gode nyhetene om det som skjer i Samaria, leser vi noe interessant:

'Men da apostlene som var i Jerusalem, hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem'. (Apg 8,14)

I Samaria fantes det ingen menighet. Den grunnlegges når Peter og Johannes kommer. Senere i det samme kapitlet leser vi at det er de som legger hendene på de som var blitt frelst under evangelist Filips sin tjeneste, slik at de døpes i Den Hellige Ånd.

Her bør man merke seg at det ikke er evangelisten som grunnlegger menigheten, men de som har en aposteltjeneste.

(fortsettes)

Bildet viser deler av Øvresalen i Jerusalem