Her følger tredje del av historien om broder Bakht Singh:
Det var ikke uvanlig at titusenvis av mennesker omvendte seg til Kristus i de møtekampanjene som Bakht Singh hadde. I følge forfatteren David Hunt talte Bahkt Sing til en folkemengde på hele 12.000 i Madras under et friluftsmøte der i 1938: 'Mange svært syke ble helbredet når Bakht Singh ba for dem, selv døve og stumme begynte å høre og tale', skriver Hunt.
Den første av de mange menighetene som Bakht Singh skulle være med på å grunnlegge, så dagens lys i Madras, Tamilnadu, 12.juli 1941 under navnet: Jehovah Shammah. Så ble menigheter grunnlagt i Andra Pradesh og andre deler av India, Pakistan, Sri Lanka, Australia og andre deler av verden. Disse menighetene teller nå tusener. Bakht Singh kan med rette kalles en åndelig far til hele denne menighetsbevegelsen.
Etter en tid i bønn kom Bakht Singh frem til at man ville bygge disse menighetene med basis i Apg 2,42: 'De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene'.
Slik Bakht Singh så dette har menigheten en firfoldig tjeneste:
1. Å vise frem 'Kristi fylde' (Ef 1,22-23)
2. Å vise frem Kristi enhet (Ef 2,14-19)
3. Å vise frem Hans visdom (Ef 3,9-11)
4. Å vise frem Hans herlighet (Ef 3,21)
Bakht Singh og noen av hans medarbeidere flyttet fra Madras til Hyberabad. Det skjedde den 25. september 1950. På midten av 1950-tallet sørget Herren for at de fikk en eiendom som skulle huse menighetslokale og lokaler for andre deler av denne tjenesten. Han kalte dette nye stedet Hebron. Og Herrens arbeid vokste og økte. Menighetsbevegelsen til Bakht Singh i perioden 1950-1970 den mest hurtigvoksende i India.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar