For Veien valgte meg

Et skriftsted og en setning fra et dikt har talt til meg de siste dagene, etter at jeg på nytt ble lagt inn på sykehuset, på grunn av mine hjerteproblemer:

Skriftstedet er Joh 21,18:

'Sannelig, sannelig sier jeg deg: Da du var yngre, bandt du selv opp om deg og gikk dit du ville. Men når du bir gammel, skal du rekke ut dine hender, og en annen skal binde opp om deg og føre deg dit du ikke vil'.

Ordene er myntet på Peter, og de er uttalt av Jesus.

Diktstrofen er denne:

'Ty Vägen valde dej'.

De er skrevet av kunstneren, pastoren og medlem av kommuniteten på Bjärka Säby, som jeg selv er en selv av, Stig Petrone. Når Jesus ved en anledning presenterer seg selv, kaller Han seg selv for: 'Veien' (Joh 14,6). Følger vi Ham som er Veien, så har vi også gjort Ham til Herre over våre liv, og da er det Han som har eiendomsretten til det. Når vi rekker ut våre hender - våre tomme, åpne hender, så er det Han som griper dem, og vi følger Ham. Vi vet ikke alltid hvor Han går, men når Han slår følge, kan vi alltid være trygge på at vi når målet, og ikke går oss vill.

En av mine åndelige forbilder er Lillesøster Madeleine av Jesus. Hele hennes historie kan sammenfattes i disse ordene:

'Gud tok meg ved hånden, og jeg fulgte Ham blindt
- i tilsynelatende mørke, 
uten alle menneskelige muligheter,
men med en ubegrenset tillit
til Jesu allmakt,
Han som er det umuliges Mester!'

Både Jesu ord til Peter, og diktstrofen til Stig Petrone sier noe om dette at livet velger for oss - og i dette tilfellet er det Herren selv som velger veien vi må gå. Den kan være annerledes enn andre veier, selv om vi alle går samme Veien, som er Jesus.

Jeg gir Ham hånden - og Gud griper den, og følger med meg. Det gir trøst, det skaper fred. For Han er 'det umuliges Mester', for Ham er intet umulig.

Om du ser nøye på bildet som følger dagens bloggartikkel vil du se at helt nede til høyre i bildet, ligger det noen steiner som danner et kors. Det er der livsveien begynner for en kristen. Den starter med selvlivets død:

'Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg ...' Gal 2,20.

Be for meg - jeg trenger det.