Til minne om en kjær lærerinne

I dag leste jeg i lokalavisen at min gamle lærer i kristendomsfaget på ungdomsskolen, Synnøve Kjelsbøl, er død, 83 år gammel. Hun døde Skjærtorsdag i troen på Jesus.

Synnøve Kjelsbøl var en annerledes lærer. Hun visste at kristedomsfaget ikke var det faget som de fleste ungdomsskoleelevene likte best - for å si det forsiktig. Troslære og kirkehistorie er nok ikke de denne aldersgruppen finner mest fengende. Men Synnøve Kjelsbøl visste råd. Hun ville så gjerne formidle levende tro, derfor leste hun høyt fra biografien om Nicky Cruz, 'Gjenglederen' (bildet), og fra 'Narkomane og storbygjenger' av David Wilkerson eller 'Landstryker for Herren' av Corrie ten Boom, og de kjedelige timene i kristendom ble forvandlet til timer som var fylt med drama fra virkeligheten. Da var det stille i klassen. Jeg tror de aller fleste fulgte med, og synes dette var bra. Og noe ble plantet i unge sinn. Mens jeg gikk på ungdomsskolen opplevde vi vekkelse. I tre år - i samtlige storefri - var audioriet fylt av unge mennesker som lyttet til forkynnelse! Her holdt jeg mine første andakter, som leder av skolelaget, og her hadde vi besøk av både Aril Edvardsen, Kjell Haltorp og Hans Jakob Frøen, når de var fellesmøtetalere på Gjøvik. Det var en rik og spennende tid, og jeg vet at Synnøve Kjelsbøl gledet seg stort over dette. Og hun var en ivrig forbeder for alle medlemmene av skolelaget, og de øvrige elevene på skolen.

I de senere år fikk jeg fornyet kontakt med Synnøve Kjelsbøl. Hun var opptatt av hvordan det gikk med helsa mi, og hun samtalte gjerne på telefonen om ting som opptok henne, enten det var med min kone, eller med meg. Det gjaldt gjerne ting vi kunne be sammen om. De siste årene ble hun selv plaget mye med sykdom.

Nå har hun fått hjemlov, og det på selveste Skjærtorsdag. Jeg vet hun hadde himmellengsel. Jeg takker Gud for det gode minnet hun etterlater seg. På torsdag skal jeg følge henne til graven, sammen med alle de som stod henne nær.