Å tilbe er hva alt handler om når alt kommer til alt

En god venn av meg gav meg en historie om Broder Laurentius i går, som begeistret meg slik at jeg må gi den videre til bloggens lesere:

"Da broder Laurentius lå for døden spurte de ham hva han holdt på med? Han svarte: Jeg gjør det jeg har tenkt å gjøre i all evighet - jeg tilber Gud. Jeg kommer ikke til å endre gjerning når jeg dør. Jeg har bare tilbedt Gud i førti år på jorden - når jeg kommer til Himmelen skal jeg bare fortsette å gjøre det jeg gjør!" (A.W.Tozer, The Counselor s116/Tozer Topical Reader vol1 s.140)

Det er jo dette alt handler om: tilbedelse!

Alle tilber. Spørsmålet er hvem. Jeg tror at det største behovet i Kristi forsamling på jord i dag handler om dette:

Gudsfrykt!

Hadde vi forstått hvem Gud er, ville vi øyeblikkelig ha falt ned for Ham i djup ærefrykt og tilbedelse. Det er her problemet ligger: Vi kjenner ikke Gud. Jo, vi kan en del om Ham, slik vi har lest oss til det i Bibelen, men vi kjenner ikke Gud. Hadde vi kjent Gud hadde våre gudstjenester og bønnemøter sett annerledes ut! Hadde vi kjent Gud hadde vi ikke vært opptatt av hvor lenge gudstjenesten skal vare, og når vi kan komme hjem! 

'Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand', sier Ord 9,10