Vandring for sjelen

Sammen med min kjære datter har jeg vandret langs Mjøsa, på en sti som er en del av Pilegrimsleden. Hele skogens orkester holdt konsert, og solisten - hakkespetten - var riktig presis i sine utrolige trommevirvler i dag. Langs stien sto restene av vårens kvitsymre - jeg liker det navnet, fremfor hvitveis. Og her og der fantes anemoner ved navn Gulsymre. Ja, du leste riktig.

Anemone ranunculoides er en flerårig urt som finnes langs Mjøsa, og enkelte steder i Nord-Trøndelag, Nordland og Troms. Det er godt for sjelen dager som dette, når sommervarmen gjør sitt inntog. Alt blir så lyst og trivelig, og lettere. Det er en tid for å gå! Ikke løpe, men vandre. Her er noen meditative tanker fra i dag:

I den gode langsomhetens rytme, rekker jeg å tenke tankene ferdig.                        
I den gode langsomhetens rytme rekker jeg å ta meg fram i tilværelsen i min egen takt uten det tempo som spiser opp min fred.                                                 

I den gode langsomhetens rytme, får jeg gå i takt med hjertets slag og lungenes åndedrag.                                                                                                                        
I langsomhetens rytme møter jeg Gud, den gode følgesvennen.