Jeg er ikke frelst for himmelen, men for menigheten, del 2

Jeg vet ikke om du har merket deg det, men rett etter at Peter har avlagt den gode bekjennelsen ved Cæsarea Filippi, så svarer Jesus med å tale om menigheten! Dette er ingen tilfeldighet, og det er heller ikke malplassert. Alltid når Kristus blir åpenbart for mennesker, vil også menigheten komme i betraktning. Rett etter at Peter lærer å kjenne Kristus, sier den Herre Jesus at Han vil bygge Sin menighet, og dødsrikets porter skal ikke kunne motstå den! Så taler Jesus om Guds rike, her kalt 'himmelriket'. Det er menigheten som vil bringe riket, makten, og Guds autoritet til jorden. Det skjer ikke ved enkeltpersoner, men ved det fellesskap som menigheten er.

Menigheten Jesus omtaler i Matt 16 er den universelle menighet. Men Det nye testamente taler både om den og det lokale uttrykket for denne universelle menigheten. Man kan ikke knytte seg til den ene, og ikke den andre.

Åpenbaringsboken er for eksempel ikke skrevet til enkeltstående kristne, men til syv menigheter. Det betyr ikke at ikke at jeg ikke kan lese den, men den er ikke først og fremst skrevet til en og en person, men til det fellesskapet av troende som disse syv menighetene representerer. Menighetene nevnes med navn:

'Røsten sa: Det du får se, skal du skrive i en bok og sende til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea'. (Åp 1,11)

Til å begynne med taler Jesus om den universelle menigheten, men når Bibelens siste bok skal skrives inspirerer Den hellige ånd apostelen Johannes til å skrive til menighetene. Herren begynner med Menigheten og avslutter med menighetene. Menigheten er universell, og den er lokal. De lokale menighetene fullfører oppdraget gitt til den universelle menighet. Og Gud trenger de lokale menighetene for å fullføre sin evige hensikt med den universelle menighet.

I den neste artikkelen skal vi se hvordan menigheten er et uttrykk for Kristus.

(fortsettes) 


Bildet er fra en mennonitekirke i USA.