Gamle Dimas, Åndens nådegaver og et liv i bønn, del 3

Her følger tredje del i serien om gamle Dimas fra Athos:

Klokkene ringte klokken fire. Så snart gamle Dimas hørte klokkene, gjorde han enda et par kroppsbøyninger og opphørte med å be. Han satt på den lave steinbenken - jeg tror det var en slik langs veggen i narthex - og inn trådte Makaroudas - det var deres kjælenavn for Makarios. Han var en liten hurtig èn og talte med blid stemme. En liten engel. Han tente oljelampene og den store lysestaken så vakkert! Og han blåste lysene ut igjen så fint! Han gjorde sine kroppsbøyninger så fint, når han til høyre og venstre bad om tillatelse til å ta liturgibøkene og intonere ordene for sangene. Jeg holdt svært av ham! Han fortjente å bli elsket, for han hadde Guds nåde.

Makarios, Makaroudas, kom altså inn i kirken. Gamle Dimas fulgte etter ham, åpnet døren og gikk inn. Han stod og gjorde seg klar i sin munkestol og tenkte vel, at ingen så ham. Jeg gikk også inn, skjult i skyggen av trappen listet jeg meg forsiktig inn. Jeg gikk bort og kysset Treenighetsikonet og gikk bort og stilte meg ved den ene siden. Da nattverdordene 'Med ærefrykt for Gud ...' mottok mange av fedrene nattverden. Det gjorde jeg også og utførte en kroppsbøyning. Fra det øyeblikket hvor jeg mottok nattverden, ble jeg overveldet av en intens glede og fylt av entusiasme.

Etter gudstjenesten gikk jeg alene ut i skogen, fylt av glede og jubel. Grepet av Gud! Mens jeg gikk bortover til den ene eneboerhytten gjentok jeg stille Takkebønnen for nattverden. Jeg løp i glede gjennom skogen med utstrakte armer og ropte høyt: 'Ære være Gud i det høyeste'. Ja, mine armer ble ved å være utstrakte likesom et stykke tre, og min kropp dannet korsets form. Hvis dere hadde sett meg bakfra, hadde dere sett et kors. Mitt hode var løftet opp mot himmelen, og mitt bryst spent ut, som om jeg på vinger ville heve meg opp mot himmelen med utstrakte armer. Mitt hjerte ønsket å fly. Alt hva jeg forteller dere, er sant. Jeg har opplevd det slik. Jeg vet ikke hvor lenge jeg var i denne tilstanden. Da jeg kom til meg selv, senket jeg armene og gikk videre med tårer i øynene.

(fortsettes)