Når en liten surdeig gjennomsyrer deigen

Jeg har tenkt mye på et ord i Bibelen den siste tiden: 'Dere har sannelig ikke mye å være stolte av! Vet dere ikke at litt surdeig gjennomsyrer hele deigen?' Det er apostelen Paulus som skriver dette til menigheten i Korint, og du finner verset i 1.Kor 5,6.

Jeg har tenkt på disse ordene i forbindelse med at det vel nesten ikke går en dag, uten at man kan lese om at det ene kirkesamfunnet etter det andre svikter når det gjelder! For nå vil man ikke bare godkjenne samkjønnede 'ekteskap', men man vil gå så langt at man lager spesielle vigselsliturgier til bruk i kirkene. Den siste kirken jeg leste om som nå forlater det Guds ord sier, til fordel for dagens nye lære, er Den episkopale kirken i USA. Nå har den allerede passert en grense da de vigslet den homofile Gene Robinson til biskop, men nå har denne kirken fattet et vedtak om en ny liturgi som kan brukes til å 'velsigne' samkjønnede 'ekteskap'.

Man skal foreta mange akrobatiske øvelser med Guds ord for å få det til.

Poenget mitt er dette: En liten surdeig gjennomsyrer hele deigen! Gir man slipp på noe i Guds ord, og forlater dette, så åpner det opp for langt mer. Snart er hele kirken gjennomsyret av falsk lære, og den er ikke lenger en kirke, men en institusjon som lærer noe annet enn hva Guds ord sier.

Det er med stor sorg jeg skriver dette. Kirkesamfunn eller kirkesamfunn faller. Vi lever sannelig i det Bibelen kaller 'Det store frafallet', som er tiden før Jesu gjenkomst.