Romersk-katolsk teologi i et evangelikalt perspektiv, del 1

Med spesiell tillatelse har jeg fått anledning til å oversette en nylig publisert artikkel av dr.theol Per-Axel Sverker, med tittelen: 'Romersk-katolsk teologi i et evangelikalt perspektiv'. Per-Axel Sverker tok i sin tid doktorgraden på en avhandling om den anglikanske teologen John Stott, som hadde en svært viktig rolle innen Lausannebevegelsen og evangelikal kristendom helt frem til sin død for kort tid siden. Sverker har vært bibellærer ved blant annet Örebro missionsskola och teologiska seminar, og er i dag pastor. Artikkelen vil gå som en serie her på bloggen, siden den er for lang for å kunne publiseres i sin helhet. Dette er en godbit for bloggens lesere, jeg tror mange vil sette stor pris på:

Hvordan ser katolsk teologi ut med evangelikale briller? Og stemmer det at katolikker og evangelikale har nærmet seg hverandre i grunnleggende spørsmål? Professor i teologi, Per-Axel Sverker, foretrekker en åpen, dialog preget av kjærlighet med advarer samtidig for kompromisser i avgjørende lærespørsmål.

Forandringer
Den romersk-katolske kirke gjennomgår forandringer. Reaksjonene til evangelikale kristne har reagert forskjellig på disse forandringene. Forholdet mellom evangelikale og katolske teologer er blitt forbedret. På 1980-tallet kom katolske og evangelikale representanter sammen for samtaler om misjon under ledelse av blant andre John Stott. I 1994 ble et felles dokument om frelseslæren offentliggjort. På internasjonalt plan har World Evangelical Fellowship hatt to dialogmøter med katolikkene. I 1993 om 'Rettferdiggjørelsen, Skriften og Tradisjonen' og i 1997 om 'Kirkens natur og misjon'. Resultatet av disse samtalene viser at man ikke har kommet frem til noen felles teologisk plattform, men at den gjensidige respekten for hverandre har øket. Her følger en kort oversikt over disse samtalene:

Skriften alene
En ny tendens innen den katolske kirken under 1900-tallet handler om studiet av Bibelen. Når det gjelder bibelstudiet ser man forskjellen i synet på den øverste autoriteten. Katolikker aksepterer tradisjonen som autoritet ved siden av Skriften. Det 2.Vatikankonsiliet viser en kirke som er mer åpen for Bibelen, men som i spørsmålet om autoritet ikke har endret seg. Egentlig bekreftes læren om to autoriteter selv om de sies å komme fra samme åpenbaringskilde. Det er derfor ikke fra Skriften alene som kirken har sin sikkerhet om åpenbaringen. Både tradisjon og skrift skal aksepteres og verdsettes med samme ærbødighet. De er ført sammen av læreembedet, slik at disse tre bidrar til menneskenes frelse. Og i praksis synes den katolske kirke å opptre som overordnet Skriften gjennom Pavens ufeilbarlige læreembete.

For evangelikal teologi utgjør Skriften en kritisk instans med hensyn til tradisjon og læreembete. Spørsmålet er i prinsippet enkelt: Er det evangeliet som definerer kirken? Er Skriften på en selvsagt måte autoritativ eller får Bibelen sin autoritet fra kirken? Dette er den avgjørende skillelinjen selv i dag.

(fortsettes)