Romersk-katolsk teologi i et evangelikalt perspektiv, del 5

Her følger femte og siste del av artikkelen til dr.theol Per-Axel Sverker:

Er enhet mulig?:
Kirken er nødvendig for menneskenes frelse. Denne gamle lære er djupt forankret i katolsk tenkning. Det mest iøyefallende resultatet av Det 2. Vatikankonsiliet er likevel den nye holdningen overfor ikke-katolikker. Der ansees at Kristi kirke, som virkeliggjøres helt i Den katolske kirke, har nå også andre kirkesamfunn del i som virkelige nådeformidlere. Utgangspunktet er altså fortsatt at Romerkirken er den eneste sanne. Men dette betyr ikke at andre kirker er helt uten forsamlingens tegn. Men forskjellen ligger i at de ikke velsignes med enheten. Veien til sann enhet leder til Rom.

Vår bedømning av Roms økumeniske holdning kan ikke bare utgå fra offisielle dokument, men også fra deres praksis. Dette gjelder særskilt de land der den er dominerende. Men det er positivt at Rom nå kan gå inn i diskusjoner med teologer fra andre kirker. I disse går protestantene ofte lenger enn katolikkene. Det var likevel mindre enn hva pave Johannes Paulus krevde. Den nye utgaven av den kanoniske loven viser at ingenting er endret på lærens område.

Sannhet og kjærlighet
Den katolske kirken har i sannhet ikke endret sin fundamentale struktur i lære og kirkeliv men har erkjent behovet for fornyelse. Spørsmålet er om en forandring er mulig ut fra læren om dogmenes uforanderlighet og den ufeilbarlige sannheten. Det finnes ingen anledning til noen forhåpninger hva gjelder fullt fellesskap med Den katolske kirken. Naturligvis finnes det en forskjell mellom den folkelige religiøsiteten og teologenes forklaringer. Men selv om vi tar dette i betraktning gjenstår de offisielle dogmer som ikke har støtte i Skriften. Evangelikale kristne kan ikke godta dogmene om Maria eller det læreembetet som er ufeilbarlig i lærespørsmål eller om Romerkirken som fullkommen i enhet.

Enhet mellom kristne er noe vi absolutt skal streve etter. All kontakt bør skje med ærlighet og integritet men bør ikke inneholde uriktige kompromisser i avgjørende lærespørsmål. Men en åpen, direkte dialog må etterstrebes. Om vi som evangelikale anser oss å ha noen sannhet å representere, bør dette skje med kjærlighet - og under det reformatoriske prinsippet 'semper reformanda', det vil si i bevisstheten om behovet for stadig reformasjon under Guds ord.