Den individualistiske troen klipper og limer sammen en egen 'Bibel'

Jeg er redd at denne tegningen er symptomatisk for vår tid: Den individualistiske troen er en hjemmesnekret tro, hvor man setter sammen det som føles best, og passer best for ens egen hverdag og liv. Føles det bra, er det rett, føles det ikke så bra, er det feil. I det minste for den enkelte. Dermed hopper man gjerne over de versene som ikke helt passer inn i den troen man lager seg selv. Ord som synd, ærefrykt for Gud, omvendelse, står ikke på listen over ord som hører med i denne formen for trosbekjennelse. Heller ikke Guds vrede. Men om Guds kjærlighet hører man gjerne mye.

Bibelen er først og fremst gitt til menigheten. Og den bør også leses i den kontesten. Det er flott, viktig og riktig med egne bibelstudier og egen bibellesning daglig. Men Bibelen må også leses sammen - sammen med de hellige, og forstås i den sammenhengen den er gitt - av Kirken til Kirken. Under Helligåndens inspirasjon og veiledning ble Guds ord gitt, og samlet, ikke for at hver enkelt skulle trekke sine egne slutninger og klippe og lime sammen det som passer, og som er tidsriktig og politisk korrekt, men Guds ord skulle leses som det var gitt: til den lokale forsamlingen. Der skulle Ordet også leves ut.

Vi trenger å vende tilbake også til den kollektive lesningen av Guds ord.

Til Timoteus skriver apostelen Paulus:

'Ta vare på opplesningen av Skriften, formaningen og læren ...' (1.Tim 4,13).

Det gjelder ennå.