Og alt i Hans tempel sier: Ære!

Disse ordene dirrer i meg for tiden: 'Og alt i hans tempel sier: Ære!' (Salme 29,9b) Jeg kjenner bare en lengsel etter å bøye meg, med ansiktet mot jorden, og tilbe. Gi ære til Ham alene som tilkommer all ære, lovprisning og tilbedelse. For Hans nåde, Hans barmhjertighet og store miskunn. For Hans storhet og skjønnhet. For Hans visdom, og Hans forunderlige veier. Ja, at Han har veier gjennom de djupe vann. Profeten Jesaja taler om dette: 'Jeg er Herren, deres Hellige, Israels skaper, deres konge. Så sier Herren, han som gjorde vei i havet og sti i veldige vann'. (Jes 43,15-16)

Jeg takker for at Gud har den hele og fulle oversikten. Det er mye som skjer for tiden som jeg ikke forstår, men som Gud vet utgangen på. For egen del kjenner jeg at jeg går inn i en ny fase med hensyn til bønn, til tid brukt i stillhet, tilbedelse. Nå når bønnekapellet står ferdig gir det muligheter til dette som ikke har vært der før. Til å trekke seg tilbake, til å søke Herren, og tilbringe tid i Hans nærhet. Så vil det bli spennende å se hva som er neste steg, og når det steget eventuelt skal tas. For det er ikke sikkert det er noe 'neste steg'. Kan hende Herren har kalt meg til å bruke resten av tiden til dette. For det handler ikke om realiseringen av mine planer og mine drømmer. Men om Hans planer og drømme Hans drømmer. Det handler om å være der for Jesus, og spørre hva Han tenker og hva Han vil sette i verk. Jeg vil ikke gå glipp av å være der Herren vil ha meg.