Mange av våre trossøken er helt uten mat. Det skytes kraftig, og de ser stridsvogner i gatene. Situasjonen beskrives om forferdelig. Det mange kanskje ikke vet er at Aleppo, ved siden av å huse en stor gruppe med kristne syrere, også er tilholdssted for mange kurdere. En av dem som bor her er en kurdisk menighetsplanter. Vi kan ikke røpe hans navn. Men denne ydmyke og enkle mannen har plantet mer enn 30 husmenigheter. For noen år siden ble han arrestert. Sikkerhetspolitiet hadde funnet kurdiske Bibler i hans leilighet. Kurdisk er et forbudt språk i Syria.
Etter løslatelsen solgte han leiligheten sin, og gav pengene til de trengene i Aleppo! I dag lider han med de lidende. Jeg tror de færreste av oss forstår de grusomme tingene som skjer i denne byen nå, og den angsten mange må leve med. Bildet fra nyhetskanalen CNN som illustrerer denne bloggartikkelen forteller en god del.
La oss denne helgen sette av tid for å be for Syria. Ikke la deg gripe av apatien som sier at det ikke nytter, eller bli så opptatt av ditt eget at du ikke har tid for å be for de som nå lider!
Ettersom Gud ikke har grepet inn enda, hva får deg til å tro at det gjør noen forskjell om vi bruker helgen til å mase på ham? Hører han mer på oss enn på de som sitter midt oppi det?
SvarSlettJesus forteller historien om enken og den urettferdige dommeren i Luk 18. Den gir svar på det du spør om. Dessuten kaller Gud oss til å lide med de som lider, og gråte med de gråtende. Det er hva vi gjør denne helgen.
SvarSlettPs. Det er flere historier om Guds mirakuløse inngripen i denne konflikten. Vi kommer nok til å høre de historiene fortalt en dag.
SvarSlett