En ortodoks rumener og en arabisk baptist samarbeider om å se Guds rike vokse

I går fikk jeg oversendt en rekke bilder fra Romania, fra min gode venn, Victor Otet. Det er viktig som har fullført byggingen av Kristi himmelfartskapellet, som vigsles i dag. Victor har besøk av en annen av mine beste venner, Saleem Shalash fra Nasaret. Her er han avbildet inne i en ortodoks kirke.                 

Det er andre gangen Saleem Shalash er på besøk i Romania. Han er pastor for baptistmenigheten 'Hjemmet til Jesus - Kongen' i Nasaret. En arabisk menighet som har opplevd vekst fra dag èn.

Jeg fant ut at disse to kunne ha både velsignelse og glede av hverandre: den ene araber som har en sterk lidenskap for å vinne arabere og jøder for Jesus, den andre en rumener som har like sterk lidenskap for å se sine landsmenn - enten det er rumenere eller rom-folk finne Jesus som sin Frelser og Herre. Den ene baptist, den andre rumensk-ortodoks. Begge driver et humanitært arbeid, hvor de når de fattigste av de fattige i hvert sitt land. Begge får økonomisk støtte fra en kristen-humanitær organisasjon på Gjøvik.

Det er tydelig at Saleem Shalash og Victor Otet har funnet hverandre, og det er jeg veldig glad for. Det er viktig å koble mennesker sammen, og få dem til å oppdage hverandres gaver og utrustning, og få dem til å samarbeide slik at Guds rike kan vokse. Det er en del av mitt kall.

Svakhetens teologi

Jeg leste noe i svenske Dagen i dag som både gleder og begeistrer meg. Det er et intervju med Roy McCloughry (bildet), som er lærer i etikk ved St.Johns College i Nottingham, der kommende prester i Den anglikanske kirke får sin utdannelse. McCloughry har nylig vært på besøk i nabolandet for å undervise ved Sommerakademien som arrangeres av Örebro Missionskola.

I forbindelse med intervjuet bruker Roy McClurghry et begrep som jeg håper skal feste seg hos oss: svakhetenes teologi.

Det minner om det ordet jeg bruker mye for tiden: ærlighetsteologi.

Jeg vet ikke om noe begrep vi trenger mer enn akkurat dette. Vår tid hyller jo det sterke, alt som tilsynelatende lykkes i menneskers øyne, og har lite å si om betydningen av svakhet og skrøpelighet og verdien som finnes i disse to begrepene. Bibelen derimot har mye positivt å si om dem. Roy McClurghry har utgitt bok om det kristne synet på funksjonshemmninger. Nå holder han på med en oppfølging. I intervjuet med Dagen sier han:

'Jag har kommit att se min egen funktionsnedsättning som en märklig gåva till kyrkan. Epilepsi är ingenting som jag vill lida av men Gud har gett mig sjukdomen så att jag kan använda den för hans syften.

Å, som jeg skulle ønske at noen kunne invitere denne mannen til Norge og vi kunne få del i hans tanker!

Du kan lese intervjut her:

 http://www.dagen.se/dokument/ty-nar-jag-ar-svag-da-ar-jag-stark/

Sterk menighetsvekst i Ukraina, del 1

Det skjer mye spennende blant baptistene i Ukraina for tiden. Ikke minst når det gjelder menighetsplanting.                

Sterk menighetsvekst
Baptistene i Ukraina kan spore sin begynnelse omlag 170 år tilbake i tid. De første pionerene måtte utstå mye lidelse både fra myndighetene, og fra Den ortodokse kirke, men bevegelsen vokste. I 1926 var det over 1000 lokale forsamlinger. Året etter brøt de harde forfølgelsene løs under det despotiske sovjetregimet. Nye muligheter åpnet seg opp under 'perestoikaen' i 1985, noe som har resultert i en stabel vekst i alle årene etterpå. Siden uavhengigheten i 1990 er mer enn 1500 nye forsamlinger startet, og den ukrainske baptistunionen har vokst fra 90 tusen medlemmer i 1990 til omlag 150.000 medlemmer i 2006. Tallet er i dag mye høyere, men dette er siste måling jeg har funnet. Antall lokalmenigheter er i dag på 2400.

Grace Baptist i Kiev
En av menighetsplanterne er Vladimir Omelchuk (bildet), som plantet Grace Baptist Church i Kiev i mai 2003. Til å begynne med var de bare en håndfull mennesker. Arbeidet har basert seg på grupper i hjemmene og målgruppen har vært ungdom, og unge par.

I dag samler denne menigheten 300 personer til gudstjenester, og driver flere ulike programmer for å nå kirkefremmede med evangeliet.

(fortsettes)

Gud holder hva Han har gitt løfter om til Israels land og folk, del 2

Ikke noe sted finner vi belegg i Den Hellige Skrift for at Gud har trukket tilbake, eller endret, de løftene Han har gitt til Israels land og folk. Utvelgelsen av Israel skyldes ene og alene Hans nåde:

'For et hellig folk er du for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud utvalgt av alle folk på jorden til å være hans eiendomsfolk. Ikke fordi dere var større enn alle andre folk fant Herren behag i dere, så han utvalgte dere. For dere var det minste av alle folkene. Men fordi Herren elsket dere. og fordi han ville holde den ed han hadde sverget deres fedre, derfor førte Herren dere ut med sterk hånd og fridde dere ut av trellehuset, fra Faraos, egypterkongens hånd'. (5.Mos 7,6-8)

Legg merke til hvordan Herren selv begrunner sin utvelgelse og sitt kall:

1) Israel er utvalgt ene og alene på grunn av Herrens nåde
2) Han står fast ved den ed Han har gitt til Israels fedre

Dette handler altså ikke om at Israel er bedre enn alle andre folk. Det er på tross av Israels svakheter, på tross av de feil landet og folket har begått og begår, på tross av hele landets historie, at Gud har valgt Israel fremfor alle andre nasjoner. Og med en bestemt hensikt!

Til Abraham gir Herren dette kall og dette løfte:

'Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli til en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes'. (1.Mos 12,2-3)

Israels utvelgelse handler om nasjonenes velsignelse. Gud utvelger Israel til å være Hans redskap for Hans forløsende hensikt inn i verden. Jesus sier selv:

'Dere (samaritanerne) tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene'. (Joh 4,22)

Bibelsk sionisme
Dette er bakgrunnen for at vi kan definerere begrepet bibelsk sionisme som: det å proklamere sannheten i Guds ord om det jødiske folkets tilknytning til landet Israel som en evigvarende eiendom i den hensikt å frembringe verdens forløsning.

(fortsettes)

Vil du ha Billy Graham som mentor?

Det er nok mange av oss som ville likt å ha selveste Billy Graham som mentor! Nå har vi muligheten! Billy Graham organisasjonen tilbyr å trene deg i evangelisering online.

- Vårt fokus er evangelisering. Å dele evangeliet, forkynne evangeliet - det er hva denne skolen handler om, sier Gary Cobb, som representerer Billy Graham Evangelistic Association i et intervju med The Christian Post.

De tilbyr et kurs i 12 deler som bygger på mer enn 60 års utadrettet virksomhet. Billy Graham organisasjonen må sies å være den mest effektive innhøstningsmaskinen vi har. Den kan ikke bære vise til et store antall med mennesker som har tatt et standpunkt for Jesus under en av Billy Grahams mange kampanjer, men denne organisasjonen er også svært gode når det gjelder å følge opp den enkelte som har tatt dette standpunktet.

Prisen for online-kurset er satt så lav at de håper at riktig mange vil ta del. Ved siden av Billy Graham, vil sønnen Franklin undervise, sammen med blant annet John Stott, Ravi Zacharias, Ron Hutchcraft og Greg Laurie.

Endelig er boken om anabaptistene her

Endelig er den her! Boken om anabaptistenes tro og historie. Helt siden 1970-tallet har jeg samlet bakgrunnmaterialet, skriveprosessen har tatt flere år, så det er litt spesielt å se det endelige resultatet. Dette er tros- og vekkelseshistorie alle burde kjenne til. I tidligere bøker om kirkens historie på norsk er anabaptistene eller døperbevegelsen kun omtalt med noen få linjer. I noen bare som en fotnote. Dette er martyrenes historie. Døperbevegelsen ble møtt med blodig motstand fra både katolikker, lutheranere og reformere. De sørget for å arrestere, torturere, lemleste, brenne, drukne og henge disse fredsommelige menneskene, som selv aldri bar våpen eller angrep noen.

Dette er kirkehistorien sett med anabaptistiske øyne. Det betyr ikke nødvendigvis at det er slik jeg ser den. Men jeg har forsøkt å sette ord på en annerledes måte å lese kirkehistorien på, et syn som nok er representativt for mange frikirkelige. Jeg følger utviklingen av menigheten fra urkirken til Oldkirken, og frem til 1600-tallets døperbevegelse. Ja, jeg tar også leseren med til dagens anabaptister, det være seg i USA, Canada, Australia. Her finner du også en presentasjon av Amish og Mennointegrupper, og oversikt over andre anabaptistiske grupper i USA, Canada og Europa.

I boken presenterer jeg unikt materiale aldri tidligere publisert verken på norsk, svensk eller dansk. Her finner du blant annet både Schleitheim og Dortrecht-bekjennelsene i sin helhet. Du finner en anabaptistisk nattverdliturgi, skrevet av Balthasar Hubmaier. Du finner portretter av mange av de profilerte lederne innen de ulike anabaptistiske gruppene, og du kan lese om kjerneverdiene til dagens anabaptister.

Boken er på 199 sider og kan kjøpes her:

http://www.frihet.no

En lignende bok som dette finnes ikke på de skandinaviske språkene. Jeg håper

En dag om bønn med Frikirkens teologiske studenter

I dag ser jeg frem til å tilbringe mesteparten av dagen sammen med praktikum-studentene, til Frikirkens teologiske seminar. Jeg har hatt en dag sammen med dem de siste årene, hvor jeg har undervist om pastorens personlige bønneliv. Skal vi som pastorer undervise om bønn, må vi jo be selv! Vi må modellere et bønneliv, slik at det ikke bare blir ord vi formidler, men erfaringer med bønnens verden.

Det er veldig bra at de som står ansvarlige for pastorutdannelsen i Frikirken tar bønn så på alvor at de avsetter en dag til dette tema. Og jeg er glad for at jeg kan bidra på min lille måte. Som de siste årene skal vi også i år samles på den vakre Johannesgården (bildet) i Brøttum, utenfor Lillehammer.

Gud holder hva Han har gitt løfter om til Israels land og folk, del 1

Jeg tror at Gud holder ord! De løfter Han har gitt i sitt ord står ved lag, også de evige løftene Han har gitt Israels land og folk. Vi siterer gjerne ordene fra Rom 11,29: 'For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall'. Da må vi ikke glemme at disse ordene først og fremst er talt om jødene, for det er i de tre kapitlene i Romerbrevet hvor apostelen Paulus skriver om Guds utvalgte folk, at disse ordene blir sagt.

Og tror også at Malcolm Hedding har aldeles rett når han skriver at 'kristen støtte til Israel, eller Bibelsk sionisme, er ikke basert på de profetiske delene av Guds ord'. Uttalelsen kan ved første gangs lesning virke riv ruskende gal, men hør hva den tidligere administrerende direktøren for Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem, føyer til: 'Det kan høres ganske rart ut for de av dere som i mange år har presentert Israel som en eskatologisk variant i en profetisk kontekst. Vi trenger å forstå at årsaken til at vi støtter Israel ikke tar utgangspunkt i de profetiske delene av Guds ord. Vår støtte til Israel er forankret i noe mye dypere, og det er løftene i Guds ord, eller verdenshistoriens største pakter, som Gud sluttet med Israels folk. De profetiske skrifstedene i Bibelen bekrefter disse enorme løftene og gir dem gyldighet. Men kjernen i den kristne bevegelse som støtter Israel, er dog ikke de profetiske skriftstedene i seg selv, men ligger i de  store paktene som Gud initierte og inngikk med denne nasjonen'. (Malcom Hedding: Basis for den kristne støtten til Israel, 2006, side 5.

Evige pakter
Om jødefolket heter det i Rom 9,4-5: 'De er jo israelitter. Dem tilhører barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene. Dem tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet etter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen'.

Gud bandt seg til sine pakter inngått med seg selv til Israel. Og hver gang understreker Han at det er en evig pakt. Jeg finner ikke noe sted i Bibelen at Han har løft fra løftet eller ansvaret.

Begrunnelsen
I denne nye artikkelserien skal jeg begrunne hvorfor jeg er overbevist om at Gud holder ord med hensyn til Israels land og folk. Min støtte til Israel er ikke begrunnet politisk. Israels regjeringer kommer og går, og representerer ulike politiske strømninger. Men støtte er ene og alene basert på Guds ord, og på de evige paktene Gud har inngått.

Om det var slik enkelte hevder at Gud har brutt disse paktene, så betyr det i klartekst at Gud ikke er til å stole på! Da løper Han fra sitt ord, og det må også bety at vi ikke kan være sikker på at Han ikke bryter hva Han har gitt løfter om til Kristi menighet og sine etterfølgere. Da har vi ingen som helst garanti for at ikke bryter sine løfter med hensyn til oss.

Men jeg har funnet ut at Gud er til å stole på.

(fortsettes)

Og vips fikk Den norske kirke 125.000 nye medlemmer!

Kirkevekst ser ut til å være mange forskjellige ting. Den norske kirke har f.eks fått 125.000 nye medlemmer bare ved et pennestrøk!
Byråkratene i Den norske kirke har bestemt at føre opp nordmenn som bor i utlandet, som medlemmer.

Måten de gjør det på er særdeles spesiell: De 125.000 er beregnet på den måten at man regner med at det bor ca 143.088 norske statsborgere i utlandet. Av disse trekker departementet fra 8,2 prosent, siden det er 8,2 prosent utenlandske statsborgere i Norge. Og 4,4 prosent fordi dette er den delen av den norske befolkningen som er over 80 år, hvilket er gjennomsnittlig levealder. Tilbake står man med 125.000 nye medlemmer.

Hvordan hadde staten reagert om vi som tilhører andre kirkesamfunn hadde operert med 'omtrentlig' medlemstall? At vi hadde lagt til noen tusen medlemmer, og på den måten fått mer pengestøtte? Hadde det blitt oppfattet som svindel? Den romersk katolske kirke kunne f.eks si at de 200.000 uregistrerte polakkene i Norge er katolikker, og vips kunne de få mange titalls millioner i ekstra pengestøtte. Men slikt er ikke mulig for Den romersk-katolske kirke, men det er mulig for Den norske kirke!

Tvangsinnmeldt?
Og fortsatt er det slik at medlemsregisteret i Den norske kirke fungerer på denne måten: om foreldre som er kirkemedlemmer velger å ikke døpe sine barn, blir disse likevel ført inn i medlemsprotokollen! Frem til de er 18 år vil de stå som medlemmer av Den norske kirke, enten de vil eller ikke. Når de er 18 meldes de automatisk ut - i hvert fall er det det som sies.

Yom Kippur - den store forsoningsdagen

Jeg snakket i går med en mann som er gift med en jødinne. Hun oppholder seg for tiden i Israel, og han fortalte at han ikke kunne ringe henne i går ettermiddag. Gårsdagen og dagen i dag er jødenes aller helligste dag. Israelsk TV går i svart, radioen er taus, og som jeg fortalte i går: Ben Gurion flyplassen er stengt, og det er også alle israelske havnebyer. Det eneste som kan bryte helligdagsfreden er om Israel skulle bli angrepet. For på Yom Kippur er flesteparten av Israels jødiske befolkning konsentrert om Gud. De faster og ber og vender om fra sine synder.

Vi har et og annet å lære av våre jødiske venner når det gjelder helligdagsfeiring, det skal være sikkert. I dag er det blitt slik at det ikke er mye forskjell på hverdager og helligdager for kristne i Norge. Dagene går i ett uten at de gis noe spesielt innhold. Det gjør oss veldig fattige.

Yom Kippur i Bibelen
Vi kan lese om Yom Kippur eller Den store forsoningsdagen flere steder i Guds ord. Et helt kapitel i 3.Mosebok er viet denne dagen: 3.Mos 16. Ta deg gjerne tid til å lese alle 34 versene. Vi finner også en referanse til dagen i 3.Mos 23,26-32 og i 4.Mos 29,7-11.

Yom Kippur er dagen da Ypperstepresten gikk inn i Det aller helligste, og sonet sine egne og folkets synder. Det er en hellig, ja den helligste av alle årets dager, for våre jødiske venner.

I følge Midrash-tradisjonen er Yom Kippur også ansett å være dagen da Moses mottok lovtavlene for andre gang.

På bildet ser vi jødene flokke seg om Vestmuren (Klagemuren) for å be.

Baptister kom hverandre til hjelp under storflom i Russland

Baptistmenigheten i Krymsk uttrykker sin store takknemlighet, over all den hjelp den har fått etter flommen som rammet området tidligere i år. Ikke bare menigheten fikk hjelp til å sette i stand igjen kirkebygget (bildet), men også lokalbefolkningen i Krymsk. Det var baptistmenighetene i Krasnodar Krai som stod for innsamlingen av penger.

Deler av menighetsbygget ble helt ødelagt av flommen. Men de materielle skadene er en ting. Menigheten sliter med at de har få arbeidere. De har fem brødre som forkynner Guds ord, men nå er en av dem blitt syk. En annen er over 70 år gammel, og han bor over 20 mil unna menighetslokalet. En annen av de som forkynner, en ung mann som begynte å preke for noen få år siden, bor hele 75 mil unna. Den som nå fungerer som forkynner i menigheten er Eugene Vishnevedsky fra Ust-Labinsk. 

La oss be for både de materielle og åndelige behovene i denne menigheten.

Ny sterk oppfordring om å be for Syria

Mannen på bildet er Mouner Ajjii. Han er pastor for baptistmenigheten i Aleppo, en av byene i Syria som har vært utsatt for de kraftigste og tøffeste krigshanlingene siden borgerkrigen startet.

Han kommer nå med en sterk oppfordring til verdens kristne: Ikke glem oss! Be for oss!

Den grusomme borgerkrigen som raser i Syria berøer livene til tusenvis av uskyldige sivile, barn som voksne. Lidelsene er ubeskrivelige. Og den av byene i landet som er hardest rammet er Aleppo. Her bor det også flest kristne. I følge FN har mer enn 200.000 flyktet fra byen, en by som er en av verdens eldste byer med kontinuerlig bosetning.

Pastor Ajjii forteller at det nå på søndag var et lite opphold i beskytningen av byen, noe som gjorde det mulig for befolkningen å komme seg ut av sine sønderskutte hus. Han forsøkte å komme seg inn i Jdaide, som er den eldste delen av byen, men måtte gi opp forsøket. Bydelen ble fortsatt utsatt for sterk beskytning.

Få ting fungerer i Syria akkurat nå. Ingen av skolene har kommet i gang. Det er rett og slett for farlig. I tillegg sliter man med å skaffe til veie mat, vann og medisiner. Det berettes om at skadede må amputeres inne i husene sine da det er alt for farlig å bringe dem til sykehuset. Selv de er bombemål.

La oss følge oppfordringen fra pastor Mouner Ajjii om å be for Syria, og ikke minst for våre kristne trossøsken. Kanskje du kunne ringe en i dag og be sammen med vedkommende? La oss danne en bønnekjede.

I dag feirer jødene den helligste av alle årets dager

Dagen i dag er jødenes aller helligste dag. Yom Kippur faller i år på 25-26 september. Allerede mens disse linjene skrives ved ett-tiden tirsdag begynner det å roe seg ned i Jerusalem. Snart stenges Ben Gurion flyplassen, så vel som alle Israels havner.                

Den overveldende majoriteten av det israelske folk vil faste og holde opp med å arbeide. Man regner med at så mange som 700.000 jøder har kommet til Vestmuren, eller Klagemuren, de siste dagene for å omvende seg fra sine synder og for å be.

Den store forsoningsdagen
Yom Kippur er også kjent som Den store forsoningsdagen. Som navnet indikerer er dette en dag for omvendelse og forsoning. Yom Kippur er en periode av faste og intens bønn som varer i 25 timer. Man tilbringer gjerne hele dagen i synagogen. Yom Kippur fullender den årlige perioden kjent som De store helligdagene eller Yamim Nora'im (Ærefryktens dager).

Yom Kippur er den tiende dagen i måneden Tishri, som jeg har omtalt på bloggen i tidligere artikler denne måneden. I følge jødisk tradisjon er det slik at Gud på Rosh Hasanah skriver hver persons skjebne inn i Livets bok, og venter til Yom Kippur med å forsegle dommen. I forbindelse med Ærefryktens dager gransker jødene sine liv, og ber om tilgivelse for det gale de har gjort mot Gud og sine medmennesker. Yom Kippur er dagen for offentlig bekjennelse.

Unik bønnegudstjeneste
Selve bønnegudstjenesten på Yom Kippur inneholder flere unike bønner. Ulikt andre dager som har tre bønnetider: (Ma'ariv, kveldsbønnen; Shacharit, morgenbønnen; and Mincha, ettermiddagsbønnen), så har Yom Kippur fem bønnedeler. Den inneholder også en offentlig bekjennelse av synd, og den spesielle sammenkomsten ved Vestmuren (Klagemuren).

Be for Israel
La oss denne dagen spesielt løfte frem Israel og det jødiske folk i våre forbønner.

Mens verden venter på Antikrist

E24 - den elektroniske nettavisen med fokus på økonomi som VG utgir - publiserte i går en artikkel som burde vekke interesse hos alle som er interessert i hva det profetiske ord slik det er nedfelt i Bibelen, har å si om vår tid.

I artikkelen siteres Ray Dalio, en av verdens rikeste menn og sjef for verdens største hedgefond, Bridgewater Associates. Han frykter at den økonomiske uroen som Europa nå opplever skal skape en 'ny' Hitler.  Ola H. Grytten, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, mener Dalio har et poeng: - Han har et poeng i at dårlige tider historisk sett har født ekstreme ledere, som Hitler, Mussolini og Stalin. Vi ser også nå en tendens til å gå mot nasjonalisme eller ytterfløyene i kriselandene, sier Grytten til E24.

Og Grytten dokumenterer sin påstand ved å vise til fremveksten av nye fascistiske partier i dagens Europa.

Du kan lese hele artikkelen i VG her:

http://e24.no/makro-og-politikk/frykter-oekonomisk-uro-skal-skape-ny-hitler/20278355

Antikrist
VG artikkelen er interessant tatt i betraktning at Bibelen forutsier flere steder at i den siste tid skal en stor og mektig motstander av Guds sak stå fram. 'Hvor farlig og hvor betydelig denne fiende vil bli, ser vi av den store plass omtalen av ham har fått i Skriftene. Mange fryktelige fiender og forfølgere har gjennom tidene stormet løs på Guds folk, og likevel er de fleste av dem ikke engang nevnt i Bibelen. Men denne siste, store fiende - vi kaller ham ofte Antikrist - blir omtalt på en mengde steder i Den Hellige Skrift', skriver profetigranskeren Thoralf Gilbrant i boken 'Bortrykkelsen - Jesu gjenkomst' (Hermon 2002), side 212.

Vi bør sannelig være våkne i en tid som denne!

Tegningen viser Antikrist på Dyret, slik det fremstilles i Åpenbaringen.

Bethel College - livskraftig 125 års jubilant

Bethel College i Kansas, USA, feirer nå sitt 125 års jubileum. Grunnleggerne av skolen var prominente borgere av byen Newton og ledere for mennonite-fellesskapet, nylig emigrert fra Preussen, sør-Russland og andre øst-europeiske områder.

Det var mange skoler som ble grunnlagt på denne tiden. Kun få av dem klarte seg. Deriblant Bethel. En av årsakene var nok at de hadde hengitte anabaptister bak seg, som var villige til å satse. Bethel ble også en del av Kansas Conference of Mennonites, som senere skulle bli the Western District Conference of The General Conference Mennonite Church, grunnlagt i 1887. Bethel College var det første Mennonite skolen i USA. I 1894 ble den neste skolen etablert, som var Elkhart Institute i Indiana.

I forbindelse med jubileet har Keith Springer (bildet), her utenfor Bethel College, skrevet en jubileumsbok. 28.-30 oktober vil Spinger, som er professor emeritus i historie ved denne skolen, forelese ved den årlige Menno Simons Lectures som i år naturlig nok handler om skolens historie.

Les og lær om bederen Silouan

På bloggen Monastisk kan vi i dag by på en aldri så liten godbit: Et foredrag som biskop Kallistos Ware holdt i Bose-klosteret i Italia i forbindelse med 60 års markeringen av startetsen Silouan's (bildet) død. Hl.Silouan var kjent som en beder.

Foredraget,'Kristen ydmykhet og kenose i følge den hellige Silouan',  til biskop Ware er på grunn av lengden delt opp i flere deler. Første del finner du her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Kristi himmelfartskapellet vigsles søndag

Jeg kan ikke skjule min begeistring for førstkommende søndag! Nei, det skyldes ikke min fødselsdag, men det at Kristi himmelfartskapellet (bildet) skal vigsles!

Det skjer i forbindelse med en høytidelig seremoni søndag 30. september kl.17.00

De siste ukene har det vært hektisk aktivitet med å få hagene ferdige. I går fikk vi også beiset deler av kapellet på nytt. Vi er så heldige at vi har flinke folk som stiller opp for oss og hjelper til med stort og smått, og ser på det som en gudstjeneste. Hvilket det også er. Bønnekapellet vårt handler om Guds ære, ikke vår.

Søndag deltar representanter for ulike kirkesamfunn. Dette er et økumenisk bønnekapell. Fader Johannes fra Hl. Nikolai Ortodokse kirke skal sammen med lokale prester og pastorer stå for selve vigslingen. Det har vært naturlig å spørre fader Johannes om dette. Vi har vært nære og gode venner helt tilbake til 1988, det året jeg traff fader Johannes for første gang, og Kristi himmelfartskapellet er jo en kopi av St.Georg kapellet i Neiden i Finnmark, som ble bygget av Hl.Trifon av Petsenga.

I forbindelse med vigslingen skal vi også få se vårt eget Kristi himmelfartsikon for aller første gang! Det ser jeg også veldig fram til! Det er malt av Sven Aasmundtveit. 

Men før det skal vi feire vår nattverdgudstjeneste på torsdag, som alle andre torsdager kl.18.00

Viet hele livet til bønn

Bloggen Monastisk er i dag oppdatert med en artikkel om staretsen Siluan. Han hadde ikke mer enn 'to vintres byskole' bak seg, men reiste til Athos hvor han innviet seg til et liv i bønn. Mot slutten av hans liv kom tusenvis av mennesker til ham for å bli bedt for, eller få et ord med på veien.

Bloggen Monastisk finner du her:

http://www.monastisk.blogspot.com 

Spennende og konkrete planer om nytt kloster på Selja

Det foreligger veldig spennende planer for Norges eneste hellige øy, Selja, som ligger i ytre Nordfjord. For det var her Kirken i Norge ble født. Selja er å ligne med Lindisfarne og Iona, for de av oss som kjenner disse stedene.

Lenge har mange drømt om å se et kloster gjenreist på Selja. Nå er vi nærmere en realisering av drømmen enn noensinne tidligere, ikke minst takket være Ragnhild Aadland Høen, kateket i St.Paul kirke i Bergen. Hun er ildsjelen som nå ser ut til å lykkes med å få benediktinere fra Frankrike interessert i prosjektet.

Benediktinere
Og om hun lykkes med dette så er det som ringen sluttes. For det var benediktinere fra England som bosatte seg her på Selja i sin tid. Nå er det franske benediktinere som kan komme, nærmere bestemt fra benediktinerklosteret  i Fontgombault. Dette klosteret får ofte henvendelser om hjelp til å grunnlegge nye klostre. De fleste får nei, men det er et visst håp om at de denne gangen vil si ja. For Selja var et levende kristent senter i Middelalderen. Her fantes det 15-20 munker som tilhørte benediktinerklosteret Albanus.

Kloster og pilegrimsenter
Planene om et kloster på Selja er todelt. På selve øya Selja skal det etableres et kloster. Det er meningen at dette skal ligge på østsiden av øya. Så foreligger det planer om et pilegrimssenter. Dette skal ligge inne på fastlandet, på Selje.

Etter at Den ortodokse kirken i Norge nå har skrinlagt planene for en klosteretablering på Sela, er det nå Den romersk-katolske kirken som er tungt inne i planleggingen. Biskop Bernt Eidsvig skal i høst til benediktinerklosteret i Frankrike. Så er det å håpe at han skal lykkes i å overbevise de franske munkene om at de trengs i Norge!

La oss be for disse planene, spesielt for Ragnhild Aadland Høen og biskop Eidsvig om at de må lykkes. Vi trenger flere steder for bønn, stillhet og åndelig veiledning i vårt land. Et pulserende bønneliv på Selja ville ha blitt til stor velsignelse.

Pinsemenighet i Russland vant over myndighetene

Pinsevenner i delrepublikken Udmurtia i Russland, har vunnet over myndighetene i en vanskelig byggesak.
Skiftedomstiolen i Udmurtia har underkjent myndighetenes krav som var reist mot nybygget til menigheten Filadelfia (bildet)

I forbindelse med sluttinspeksjonen av det nye kirkebygget hadde de lokale myndighetene fremsatt en rekke krav på enda flere ting som måtte gjøres med bygget. Disse kravene var langt større og mer omfattende enn noen andre krav stilt til bygninger på denne størrelsen. Pinsemenigheten klaget på vedtaket, og nå har skifteretten avvist kravene fra de lokale myndighetene.

Delrepublikken Udmurtia ligger i den vestlige delen av det midtre-Ural, mellom elvene Kama og Vyatka. Avstanden fra hovedstaden Izhevsk i Udmurtia og Moskva er på 1325 kilometer. Republikken dekker et område på 42.000 kvadratkilometer, noe som utgjør 0.25 prosent av hele det veldige russiske riket. I vest og nord grenser Udmurtia til Kirov regionen, i øst Perm regionen og i sør Baskortostan og Tartarstan.

Det bor ca 1,6 millioner mennesker i Udmurtia, og det finnes fem store byer: Izhevsk med 654.000, Votkinsk med 104.000, Glazov med 106.000, Mozhga med 48.000 og Sarapul med 109.000.

Foto: Ljus i Öster.

Anabaptistiske menigheter på den sørlige halvkule vokser raskt

Anabaptistiske forsamlinger i Latin-Amerika (bildet), Afrika og Asia, har opplevd stor vekst de siste årene, mens medlemsskap og gudstjenesteoppslutning i Europa har minsket.

Det viser en helt ny undersøkelse som nettopp er blitt offentliggjort. Undersøkelsen fremgår som en del av boken 'Winds of the Spirit' skrevet av Conrad Kanagy, Tilahun Beyene og Richard Showalter.

Rundt om på den sørlige halvkulen blåser det en Helligåndens vind for tiden og former en anabaptistisk kirke. Forfatterne av boken ser en parallell til urkirken og til dannelsen av de første anabaptistiske kommunitetene på 1600-tallet. I likhet med urkirken og 1600-tallets døperbevegelse er menighetene på den sørlige halvkulen overgitt til misjon og evangelisering, en djup gudsfrykt, en vital åndelighet, og kamp for sosial rettferd for de marginaliserte.

De tre forfatterne har undersøkt data fra 10 land med tilsammen 18.000 menighetsmedlemmer.

Der Den Hellige Ånd er akseptert
Hva er så hemmeligheten bak veksten på den sørlige halvkulen? De tre forfatterne peker spesielt på en ting:

'Den Hellige Ånd går alltid dit den er ønsket velkommen!'

En av forfatterne, Conrad Kanagy, sier at om man leser kirkehistorien vil man se at sentrum for den kristne tro har beveget seg rundt jorda, og har vært avhengig av at de kristne har omfavnet og verdsatt det Gud gjør. Døperbevegelsen på den sørlige halvkulen er på mange måter en pinsebevegelse.

Menighetstur med en smak av Rondane

Det var slikt et vènt syn å se Furusjøen og snødekte fjelltopper i Rondane, når vi kjørte oppover mot setra til Kirketeigen i Nord-Fron i går. Jeg har lenge drømt om å få se Rondane igjen. Det har liksom vært 'mitt' fjell siden jeg begynte å gå i fjellet for riktig mange år siden.                              

Men det ble ingen mulighet til en fjellvandringstur i fjor, og jeg vet ikke helt om vi klarer å få det til i år heller. Derfor ble det så fint å få se de kjære fjellene igjen. Selv om det var på avstand. Utflukten ble gjort i forbindelse med en menighetsweekend for Brumunddal baptistmenighet, som jeg har vært taler på. Dessverre var det ikke så langt jeg klarte å gå. I en slak oppoverbakke fikk jeg et angina-anfall og måtte sette meg ned. Mens de andre gikk videre, brukte jeg god tid på å gå tilbake til setra.

På menighetsweekenden underviste jeg over følgende temaer:

Åndelig vekst og modning
Å leve evangeliene
Å be med kroppen
Etterfølgelsen av Kristus - en imitatio

Skulle det være andre menigheter som ønsker en menighetsweekend med disse temaene, eller 'Hverdagslig bønneliv' som et annet tema jeg underviser om, så er det bare å ta kontakt via: bjornolav58@gmail.com

Jeg kan ikke love å komme, men vurderer alltid slike henvendelser under bønn. Det var veldig fint å være sammen med vennene fra Brumunddal.

Hellige Ånd, Kristi kjærlighets pust

Med dette bildet vil jeg gjerne få ønske bloggens lesere en velsignet helg. Når disse linjene er skrevet setter jeg meg i bilen for å kjøre til Kirketeigen i Gudbrandsdalen, hvor jeg skal tale på en menighetsweekend.

Sammen med bror Roger og med dere ber jeg denne bønnen han har skrevet:

'Hellige Ånd, Kristi kjærlighets pust, i djupet av vår sjel legger du troen. Hele livet igjennom bryter den gang etter gang fram som en bølge av tillit. Den kan ikke være annet enn en helt enkel tillit, så enkel at alle kan ta imot den'.

Ber om forbønn etter sjikanen fra Magnar Tanem

I dag ber jeg om forbønn. Jeg kjenner meg ekstra sliten etter å ha blitt utsatt for sjikanen fra Magnar Tanem. Og når en nettopp har hatt et hjerteinfarkt er man ikke så sterk som før til å håndtere det hatet som Magnar Tanem viser. Tidligere i dag mistet jeg balansen, og falt og har fått en veldig smertefull rygg. I dag fortsetter Magnar Tanem - vel vitende om at den eneste årsaken til at han gjør det - er å ramme meg, og alt det jeg står for. For den som leser innlegget hans i dag fremstår Tanem som den hyggeligste av alle. Han skriver: 'Vår gode ven Bjørn O. Hansen, som driv ein baptistkyrkjelyd på Eina, legg stor vekt på bøn ...'.

På denne måten får han det til at jeg har noe å gjøre med hans obskure parti. Hvilket jeg ikke har, og vil aldri komme til å få. Det han står for tar jeg kraftig avstand fra. Jeg har verken vært venn av Magnar Tanem eller hans parti. For det andre så driver jeg ikke 'ein baptistkyrkjelyd' heller. Kristi himmelfartskapellet er et økumenisk bønnekapell. 

Jeg har vært i kontakt med politiet, og har avtalt et møte med dem mandag. Det gjelder pengeutpressingen fra Magnar Tanem. Tanem har som jeg tidligere har fortalt krevd 3000 kroner innen tirsdag for å slette det han har lagt ut på nettsiden om meg. Begrunnelsen hans er at partiet hans trenger penger.

Denne helgen skal jeg tale på en menighetsweekend igjen. Be gjerne om at jeg får den fysiske styrken jeg trenger. Nå er jeg på vei til sykehuset for en samtale med behandlende lege. Jeg kjenner meg veldig sliten, og hadde vært veldig glad for å slippe den belastningen Magnar Tanem har utsatt meg for. Hjertesyke burde sluppet slikt, men Tanem tar ingen hensyn.

Den internasjonale bønnedagen for fred

Dagen i dag er den internasjonale bønnedagen for fred. Norges kristne Råd oppfordrer oss alle til å sette av tid denne dagen til å be. Vi støtter helhjertet opp om den oppfordringen. Jesus sa det slik: 'Salige er skaper fred, for de skal kalles Guds barn!' (Matt 5,9).

Fra nettsiden til Norges Kristne Råd har vi hentet følgende:

Hver dag drepes 2000 mennesker med håndvåpen. De fattigste rammes hardest. På verdensbasis produseres åtte millioner håndvåpen og tolv milliarder kuler – nok til å drepe hele verdens befolkning to ganger – hvert eneste år. Vi må kjempe for en mer fornuftig bruk av ressurser.

Norge er blant verdens største våpeneksportører målt per person, og eksporterer militærutstyr til autoritære regimer som bryter grunnleggende menneskerettigheter. Vi må kjempe for et strengere nasjonalt regelverk for våpeneksport.

FN nærmer seg nå en global våpenhandelavtale, men sterke krefter arbeider mot avtalen. Vi må kjempe for at menneskeverd alltid går foran argumenter om arbeidsplasser i våpenindustrien eller staters rett til selvforsvar.

Oppfordring til bønn

Be om at:
• Guds fred skal skinne gjennom deg.
• Gud viser deg hvordan du kan arbeide for fred, blant dine nærmeste og globalt.
• Våre ledere tar kloke beslutninger når de skal arbeide med disse spørsmålene.
• FN-prosessen for en regulert våpenhandel skal bære gode frukter.

Foto: Controll Arms/Norges Kristne Råd

Politiet beslagla mesteparten av eiendelene til kristen familie

De fikk bare beholde en skje, en mugge og en madrass hver, baptistfamilien i Usbekistan, som nylig fikk politiet på besøk.

Usbekisk politi fortsetter å raide kristne hjem på leting etter kristen litteratur, og kristne bøtelegges og fengsles i stadig økende antall. Noen ganger konfiskerer politiet mesteparten av eiendelene til de kristne familiene.

Artur og Irina Alpayev fikk nylig beslaglagt spisestuebord, kjøleskap, piano og sin DVD-spiller. Ekteparet er medlemmer av en uregistrert baptistmenighet. De har nektet å betale en bot de er ilagt for sin kristne virksomhet. Bøtene er av en slik størrelsesorden at de færreste har muligheten til å betale dem.

Tenk om du selv fikk politiet på besøk på døra di i dag, og de tok med seg mesteparten av det du eide ene og alene fordi du er kristen! Hvordan ville du opplevd det? Har du tid til å be for Artur og Irina i dag?

På globusen finner du Usbekistan markert med rødt.

Ved korsets fot - mulig å sende bønnebegjær til Kristi himmelfartskapellet

Etter noen strevsomme dager, gjorde det uendelig godt å komme til Kristi himmelfartskapellet i går ettermiddag. Finn Rune hadde laget ferdig det store korset, som vi har lagt på gulvet, slik at vi kan knele eller sitte rundt det. Bildet er ikke fra bønnekapellet vårt, men brukt for å illustrere hvordan korset er plassert. Vårt kors er laget av samme grovt tilhugde trematerialet som alterbordet. Ved anledning skal jeg få tatt et bilde av det, så bloggens lesere kan få se det. Også vårt kors er laget slik at vi kan sette lys oppå det eller rundt det.

Det er noe eget å knele ned ved korsets fot i stille bønn og tilbedelse. Det er en sterk påminnelse av det offer Jesus gjorde på korset, og det er et sted å komme til for å bekjenne sine synder, og be om tilgivelse. Korset er jo midtpunktet for alt.

I går kunne jeg legge fra meg alt som har skjedd de siste dagene, all smerten, uroen, og konsentrere meg om liturgien. En av de som var til stede i går - og som ikke kommer fra noen sammenheng hvor liturgisk bønneliv er fremtredende på noen måte - sa det slik: 'Jeg kjente et forunderlig sterkt Gudsnærvær. Dette må dere ikke stoppe med, men fortsette!'

Og det gjør vi. Hver torsdag kl.1800.

Med tiden håper vi også at vi en dag i uken kan be tidebønner. Kanskje vi får det til på torsdager, slik at torsdagen blir bønnedagen i kapellet? Vi er ikke der enda. Inntil videre har vi kapasitet til ukens nattverdgudstjeneste. Etter hvert som det vokser frem en fast kjerne rundt dem, kan vi kanskje klare å utvide til også å gjelde faste tidebønner. Men vi samles også til bønn ellers i uken i Kristi himmelfartskapellet, men dette er spontane samlinger, og ikke noe organisert.

Vi åpner nå for å motta forbønnsemner, som vi kan løfte frem for Gud i den delen av nattverdgudstjenesten hvor vi har en tid for spontane bønner. Om du ønsker å bli bedt for, eller ønsker at vi skal be for andre som du vet trenger forbønn, kan du skrive til oss på denne epostadressen:

evigflamme@gmail.com

Magnar Tanem og Norges kristne driver med pengeutpressing

Jeg ser meg dessverre nødt til å gå til det skritt å ta offentlig avstand fra Magnar Tanem og hans 'parti' Norges kristne. På 'partiets' nettside har Tanem offentliggjort et bilde av min blogg. På det sterkeste vil jeg understreke at jeg ikke på noen måte vil assosieres med verken Magnar Tanem eller den obskure gruppen som kaller seg Norges kristne. Partiet går blant annet inn for å 'totalforby abort og skilsmisser, og kriminalisere homofile', og for at 'kristendommen skal ha særfordeler'. Ikke ulikt Taliban, bare med 'kristent' fortegn. Arbeiderpartiet kaller han nazistisk.

Jeg ba i dag Tanem om å fjerne bildet. Det nektet han. Noe senere sendte han meg en tekstmelding hvor det heter at partiet hans trenger penger. Så skriver Tanem 'Linken fjernes hvis du overfører 3000 kr på konto nr ...... innen tirsdag neste uke'. Da jeg svarer at dette er pengeutpressing, svarer Tanem med at 'tilbudet står ved lag til tirsdag kl.24.' Litt senere kommer det en ny tekstmelding hvor Magnar Tanem skriver at 'jeg vurderer fortløpende å legge ut flere linker til bloggen din'. Med andre ord en utilslørt trussel om at hvis jeg ikke betaler så vil det komme mer! Dette er altså handlingen til en kristen som forsøker å starte et 'kristent parti'!

Jeg har gjort Magnar Tanem oppmerksom på at jeg vurderer å politianmelde ham for pengeutpressing. Hans svar er at han i såfall vil politianmelde meg for at jeg hindrer ytringsfriheten! Slå den!

Magnar Tanem la på røret da jeg snakket med ham i dag. Siden har han konsekvent nektet å ta telefonen.

Magnar Tanem og Norges kristne står for det diamentralt motsatte enn det jeg gjør, både politisk og religiøst. Jeg tar sterk avstand for deres fremmedhat, rasisme, politiske høyreektremisme og hat mot homofile. Jeg tar også avstand fra pengeutpressing og misbruk av andres nettsider. 

Artikkel nr 7000 publisert på bloggen i dag

I dag passerer bloggen en aldri så liten milepæl. Siden starten i 2006 har jeg skrevet 7000 artikler. Bloggen øker stadig i antall lesere, og er blitt en av de mest leste kristne bloggene i Norge. Det kjenner jeg stor ydmykhet innfor.

Takk til alle dere som ber for meg, og den delen av tjenesten i Guds rike som bloggen utgjør. Jeg føler stor takknemlighet overfor alle de som bidrar med bakgrunnsinformasjon verden over, og som gjør det mulig å skrive om ting som få andre publiserer. Kontaktnettet vårt gjennom den internasjonale bønnebevegelsen har vokst seg stort gjennom årenes løp. Ofte kan vi bringe informasjon mange dager før de blir trykket i kristen dags- eller ukepresse.

Takk til alle dere som leser bloggen. Jeg kommer til å fortsette så lenge helsa holder, og Gud vil.

Jack Hayford overtar ledelsen av Israel organisasjon

Pinsenestoren Jack Hayford (bildet), har takket ja til å være formann for The Israel Christian Nexus (ICN), etter at organisasjonens grunnlegger Gen. Shimon Erem nylig døde.

Jack Hayford var i sin tid med på å starte organisasjonen. General Shimon Erem spilte en avgjørende rolle da Israel ble grunnlagt som stat i 1948, og senere ved Sinai krisen, 6. dagers krigen og Yom Kippur krigen. De siste 35 årene har han arbeidet med å bygge bro mellom israelske og kristne samfunn, og hjulpet dem i deres arbeid med å støtte Israel.

Hayford er den tidligere presidenten for pinsesamfunnet Forsquare Gospel Church, og anerkjennes verden over som en av de fremste kjennerne av Israel og Bibelens historie og teologi. Med seg i styret får Hayford blant annet Pat Boone, som har vært en venn av Israel i alle år. I 1979 ble han hedret av staten Israel med en kulturpris.

Russiske baptister arrangerer sin første konferanse om Israel og det profetiske ord

7.-9. september deltok 160 pastorer fra det sentrale Russland på en konferanse om Israel og det profetiske ord, arrangert av Den russiske unionen av Evangeliske kristne/Baptistene i samarbeide med Christian Jew Fundation. Tema var: 'Israel i Guds plan - fortid, nåtid og fremtid'. Det er første gang russiske baptister arrangerer en slik konferanse som dette.

Ved siden av å gå igjennom de bibelske profetiene om Israels land og folk, tok konferansen også for seg de antisemittiske holdningene representert hos noen av kirkefedrene, som Augustin og Johannes Chrysotomos og hos Martin Luther.

Konferansen gav mersmak, og det snakkes allerede om muligheten for å arrangere lignende konferanser andre steder i Russland. Denne konferansen ble holdt på et sted som kalles 'Limes'. Talere fra Christaian Jew Fundation var Gideon Levites, Gary Hedrick, Render Drayper and Rob Styler. Fra Russland deltok PV Mickiewicz, A. Firisyuk, S.N Zolotarevskiy, alle russiske baptistpastorer.

Et brev fra Yousef Nardarkhani som takk til alle forbedere

Yousef Nardarkhani har skrevet et brev hvor han takker alle sine forbedere for at han nå er satt fri, og at dødsdommen mot ham ikke opprettholdes. Jeg har oversatt brevet til norsk. Glem ikke å be for ham fortsatt, for når som helst kan noen finne på å ta hans liv, slik det har skjedd med mange andre kristne iranere som er satt fri:

'Ikke oss, Herre, ikke oss, gi heller ditt navn ære, du som er kjærlig og trofast'. (Salme 115,1 Bibelselskapet)

Salaam! (Fred være med deg!)
Jeg fryder meg og gir takk til Herren av hele mitt hjerte. Jeg er takknemlig for alle de velsignelsene Han har gitt meg gjennom hele mitt liv. Jeg er spesielt takknemlig for Hans godhet og guddommelige beskyttelse som kjennetegnet mitt fangenskap.

Jeg ønsker også å uttrykke min takknemlighet overfor dere, som rundt den vide jord, har arbeidet for saken min, eller kanskje jeg skulle si, saken som jeg forsvarer. Jeg ønsker å uttrykke min takknemlighet til alle dere som har støttet meg offentlig, eller i fullstendig hemmelighet. Dere er alle veldig dyrebare for meg. Må Herren velsigne deg og gi deg Hans perfekte og suverene nåde.

Ja, det er virkelig sant at jeg er blitt satt på en prøve, troens prøve, som i følge Skriften er 'mye mer dyrebar enn gull som forgår'. Men jeg har aldri følt meg alene. Jeg var hele tiden klar over at det ikke var en kamp jeg kjempet alene, for jeg har følt jeg har fått masse energi og støtte fra de som har lyttet til sin samvittighet og kjempet for å kunne utøve rettferd og rettighetene til alle mennesker. Takk for alle disse bestrebelsene. Jeg har nå den store gleden av å være sammen med min vidunderlige kone og mine barn. Jeg er takknemlig for disse menneskene som Gud har arbeidet gjennom. Alt dette er veldig oppmuntrende.

Gjennom denne perioden, har jeg hatt anledning til å erfare på en forunderlig måte Skriftens ord: 'For om vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst'. Han har trøstet min familie og gitt dem det de trengte til for å stå ansikt til ansikt med en slik situasjon. Gjennom sin nåde, sørget Han for deres åndelige og materielle behov, og fjernet en tung byrde fra meg.

Herren har på en forundelig måte sørget for meg under rettsaken, og tillatt meg å stå ansikt til ansikt med de de utfordringer som har stått foran meg. Som Skriften sier: 'Han vil ikke la dere bli fristet over evne'.

Til tross for det faktum at jeg ble funnet skyldig i frafall i følge en viss tolkning av Sharia, er jeg takknemlig for at Han gav lederne i dette landet visdom å bryte den loven og se på andre sider av den samme Sharia lovgivningen. Det er opplagt at forsvarerne av de iranske rettigheter og loveksperter har gjort en stor innsats for å legge makt bak loven og våre rettigheter. Jeg vil takke dem som har kjempet for det som er rett helt til siste slutt.

Jeg er lykkelig over å leve i en tid hvor vi kan ta et kritisk og konstruktivt blikk på fortiden. Dette har tillatt at man kan skrive universelle tekster som har som mål å kjempe for menneskelige rettigheter. I dag er vi disse menneskene en stor takk skyldig som har kjempet for menneskelig verdighet, og som har gitt disse betydnuingsfulle universelle tekstene videre.

Jeg står også i gjeld til de som trofast har gitt Guds ord videre, selve det ordet som gjør oss til Guds arvinger.

Før jeg setter sluttstrek, vil jeg sette ord på en bønn om at en universell fred etableres, slik at Faderens vilje kan skje på jorden som i himmelen. Alt forgår, bare Guds ord, kilden til all fred, består til evig tid.

Må nåden og Guds barmhjertighet mangfoldiggjøres til deg. Amen!

Yousef Nardarkhani
8.september 2012

På bildet ser du Yousef Nardarkhani rett etter at han ble satt fri. Han får blomster av en av sønnene. Kvinnen til venstre, ved siden av mannen i hvit skjorte, er hans kone.

Mikrofinans skaper muligheter for menighetsarbeid i Honduras

Det inspirerer meg å høre om hva som kan endres i  menneskers liv, bare med få midler. En del av overskuddet til det anabaptistiske forlaget Scroll Publishing, brukes til å sette opp mikrofinansiering. En av de som mottar slike mikrolån er Gerson Gamez (bildet). Han er fra Honduras.

Nylig startet han opp en liten forretning som selger suvenirer. Forretningen finnes langs Pan-American Highway. Det han tjener vil gjøre det mulig for ham å fortsette å tjene Gud som musikkleder og lærer i menigheten som han tilhører. Gerson Gamez hjelper også til med barnearbeidet og mannsarbeidet.

Men han er ikke alene. Langs Pan-American Highway finnes det mange hardarbeidende, engasjerte kristne som setter et godt eksempel for andre. Ved siden av sitt daglige arbeid, er de også ivrige etter å vitne om Jesus - både med ord og med livet de lever.

Når jeg leser om Gerson Gamez tenker jeg på Jesu ord i Matt 25,40: 'Alt det dere gjorde mot en av disse Mine brødre, det gjorde dere mot Meg'.

Francis Chan - brennende av iver for Gud og Hans ord

I lengre tid nå har jeg fulgt med på det Francis Chan (her i en svært karakteristisk forkynnerstil), har skrevet og talt. Og jeg må si at det begeistrer meg mer og mer. Han utfordrer til stadighet om vår tenkning er bibelsk fundert. Francis Chan står for en etterfølgelse av Jesus som får praktiske følger for våre liv, og han kompromisser ikke med sannheten. Han serverer intet søtladent budskap, det serveres med salt - både så det smaker og svir. Han ivrer for disippelgjøring, og tror at for å bli en kristen må man omvende seg fra sin synd og la seg døpe på bekjennelsen av sin tro.

Hvem er Francis Chan?
Men hvem er så Francis Chan? Han er født 31. august 1967, og er altså 45 år gammel. Chan er opprinnelig fra Hong Kong. Hans mor døde i forbindelse med Chan's fødsel. Hans far giftet seg på nytt, men stemoren døde i en bilulykke da Francis Chan var ni år gammel. Året etter giftet faren seg på nytt, men to år senere rammer nok en tragedie familien. Faren dør av kreft. Da er Francis 12 år gammel. Stemoren Josephine Chan får eneansvaret for Francis, og hans eldre søster Grace, den eldre broren Paul og den mye yngre halvsøsteren, Gloria. Francis hadde ikke et godt forhold til faren mens han levde. Faren innga frykt, og Francis Chan sier selv at han ikke forstod Guds kjærlighet før han selv ble far. Det var mens han gikk på high school og senere på junior college at Francis Chan ble aktivt med i kristent ungdomsarbeid, noe som hjalp ham til å utvikle sin kristne tro og fikk ham interessert i en tjeneste i menigheten. Før han ble pastor hadde han ulike jobber i restauranter og forretninger.

Hans teologiske utdannelse fikk han ved Master's Seminary, hvis grunnlegger er den anerkjente pastoren og bibellæreren, John MacArthur. Francis Chan er baptist av overbevisning.

Cornerstone
Sammen med sin kone grunnla han menigheten Cornerstone (Hjørnesteinen) i 1994 med 30 medlemmer. Iløpet av to måneder hadde menigheten vokst til 100, og i år 2000 tellet den 1.600 medlemmer. Denne menigheten er blant annet kjent for sin store gavmildhet overfor trengende mennesker. I 2008 gav den bort 55 prosent av sine inntekter til humanitære organisasjoner!

Til disposisjon for Gud
Søndag 18. april 2010 overrasket Francis Chan medlemmene av Cornerstone med å gi beskjed om at han ville trekke seg som menighetens pastor. Han følte at tiden var inne til å ofre mer for Gud. Francis Chan gir bort 90 prosent av det han tjener, har ikke tatt imot lønn fra menigheten, og har gitt bort alle inntektene av sine bøker - tilsammen mer enn to millioner amerikanske dollars - til humanitære organisasjoner, flesteparten av dem arbeider for å sette fri sex-slaver i ulike land.

Hva Francis Chan skal gjøre nå, vet han ikke helt. Han og kona Lisa, og deres barn, fire gutter og en jente, har stilt seg til disposisjon for Gud. Francis Chan har begynt et samarbeide med David Platt (mannen bak boken Radikal, utgitt av Lunde forlag) om disippelgjøring av kristne ungdommer.

Du kan følge Francis Chan her:

http://www.francischan.org/
http://francisupdates.tumblr.com/
http://www.crazylovebook.com/
http://eternitybiblecollege.com/
http://forgottengod.com/

Hvordan overleve som pastor og fremdeles være gift?

Den internasjonale baptistmenigheten i Sandvika, arrangerer Nasjonal pastor- og lederkonferanse 12.-14. oktober om Bibelens troverdighet. Hovedtalere er Dr Tony Beckett (bildet) og Ingulf Diesen. I forbindelse med konferansen vil det også holdes en panelsamtale med tittelen: 'Hvordan overleve som pastor og fremdeles være lykkelig gift'!

Jeg kan ikke få anbefalt denne konferansen sterkt nok! Dette er virkelig anledningen for norske pastorer og ledere til å komme sammen, for å få del i genuin og grunnsolid bibelsk undervisning. Ikke minst temaet om hvordan man kan bevare et ekteskap lykkelig og forbli gift, burde være grunn nok alene til å sette av disse dagene! Men her vil man også få solid undervisning om hvorfor Bibelen er til å stole på i en tid som vår.

Her finner du programmet:
 
http://www.ibch.no/cmsimple/?Nasjonal_pastor-_og_lederkonferanse

Dr Tony Beckett er nok et ukjent navn for de fleste nordmenn. Han er visepresident for Association of Baptists for World Evangelism. Beckett har sin teologiske utdannelse fra Biblical Theological Seminary i Hatfield, Pennsylvania, og fra Trinity Evangelical Divinity School of Deerfield, Illinois. Han er kjent for sin grundige bibelundervisning.

Dr.theol Ingulf Diesen er nestoren blant de bibeltroende i Norge. Kjent for sitt sterke forsvar for Bibelens autoritet og troverdighet, og som en av oversetterne av 'Bibelen Guds Ord' oversettelsen fra Bibelforlaget.

Måneden Tishri og de profetiske høsthøytidene, del 3

Måneden Tishri som vi nå befinner oss i er 'basunhøytiden'. Den omtales med ulike hebraiske navn:

1. Den kalles først og fremst for Yom Teruah som betyr den oppvekte trompetstøtets dag. Dette samsvarer jo veldig bra med ordene fra 1.Tess 4: "... et bydende rop, med overengelens røst og med Guds basun..." (v.16)

2. For det andre kalles basunhøytiden for Yom HaZikaron som betyr minnedagen. Det er en dag vi skal minnes at Messias skal komme tilbake. I vers 18 i 1.Tess 4 skriver apostelen at vi skal "trøste hverandre med disse ord".

3. For det tredje kalles basunhøytiden for Yom HaDin hvilket betyr "dommens dag". Vi leser i Apgj 17,31: "For han har fastsatt en dag d han skal dømme verden med rettferdighet. Dette skal skje ved den mann som han har utvalgt til det, etter at han har gitt fullgodt bevis for alle ved å oppreise ham fra de døde." 

Apostelen Paulus skriver om denne dommen i 2.Tess 1,5-10:
"Dette er et varsel om Guds rettferdige dom. I den skal dere finnes verdige til Guds rike, som der nå også lider for. For det er i sannhet rettferdig av Gud å gi trengsel til gjengjeld for dem som fører trengsel over dere, men dere som lider trengsel, skal han gi ro sammen med oss. Dette skal skje når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen med sin makts engler. Han kommer med flammende ild, og tar hevn over dem som ikke kjenner Gud og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu Kristi evangelium. Den straff de skal lide blir en evig fortapelse borte fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet den dag da han kommer for å vise seg herlig i sine hellige og underfull i alle som tror. For dere trodde vårt vitnesbyrd til dere."

4. For det fjerde kalles basunhøytiden for Yom HaKeseh som betyr den skjulte dagen. Årsaken til dette er at den er den eneste av Herrens høytider som feires på den første dagen i en måned. Bibelske måneder starter alltid ved nymåne. I gamle dager fantes det vektere som skuet opp mot himmelen for å få det første glimtet av nymånen. Man visste ikke sikkert når den ville komme. Jesus sa dette om sin gjenkomst: "Men den dag og time kjenner ingen, ikke engang himmelens fugler, men bare min Far....Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer." (Matt 24,36 og v.42)

5. For det femte kalles basunhøytiden for den siste basunen. Dette stemmer jo veldig godt med 1.Kor 15,51-52: "Se, jeg sier dere en hemmelighet. Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, i et nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå ..."

Stillhet og kontemplasjon vinner innpass blant amerikanske baptister

Det skjer spennende og gledelige ting blant amerikanske baptister! American Baptist Press har nylig publisert to store artikler, hvor de skriver at praktiseriningen av kontemplativ bønn er på vei tilbake i amerikanske baptistkirker. Begreper som 'stillhet og refleksjon', 'skape rom' eller 'komme i kontakt med deg selv', brukes stadig oftere i mange sammenhenger.

En av dem er Broadway Baptist Church i Fort Worth i Texas. Her kommer man sammen til en egen vespergudstjeneste på onsdager, hvor det er ryddet plass for stillhet og kontemplasjon, og hvor man feirer nattverden sammen.

'Jeg verdsetter mer og mer den kontemplative stilen,' sier Ched Kerr, en av de som blir intervjuet i denne serien. Han har lang fartstid i denne menigheten. Ched Kerr legger til: 'Det er noe spesielt med dette å sitte stille, føle og lytte, i motsetning til det å komme med handlelisten til Gud hele tiden'.

Økende interesse
Og Ched Kerr er slett ikke alene om å oppleve verdien av stillhet og kontemplasjon. Enten det er baptister spesielt, eller protestanter generelt, så er det en økende interesse for denne formen for eldgammel spiritualitet. Pastorer, bibelforskere og ledere for retreatsentre over hele USA kan fortelle om at mange ønsker gudstjenester, sammenkomster og undervisning om kontemplativ bønn og tilbedelse.

Tradisjonelle menigheter tar mer og mer i bruk de meditative sangene fra Taize, og Lectio Divina, som er et hjelpemiddel i lesningen av Bibelen. En grasrotbevegelse er i ferd med å vinne innpass. Det er vanskelig å tallfeste hvor mange som er involvert i dette, men det er mange.

Bildet fra fra en av de kontemplative gudstjenestene i First Baptist Church i Richmond, USA, hvor nattverdfeiringen er en viktig del av gudstjenesten.

Måneden Tishri og de profetiske høsthøytidene, del 2

En venn av meg som leste den første artikkelen i denne serien, som ble publisert i går, spurte om den profetiske betydningen av 5773 - som er det nye jødiske året. Det regnes fra verdens skapelse av. Det studiet skulle vise seg å bli mer spennende enn jeg trodde! Bibelen er sannelig en spennende bok, med mange dybder. Her er et lite utdrag fra gårsdages bibelstudium:

Kameler:
Som mange av leserne sikkert vet har de hebraiske bokstavene også en numerisk verdi. Året 5773 vil bli kjent som året 'ayin gimel' (bildet), eller 73. Bokstav nr 3 i det hebraiske alfabetet er 'gimel', og tegnet symboliserer kamelen! Bokstaven (den til venstre på bildet) beskriver en vandrende kamel's hode, nakke og forbein. I 2.Krøn 9,1 fortelles det om dronningen av Saba som kom til Jerusalem 'med et stort følge og med kameler som bar krydderier og gull i mengde og edelsteiner'. 1.Mosebok forteller oss om Elieser som brakte Rebekka hjem til Isak som hustru i en kamelkaravane.

I Bibelen brukte kongene og de velstående forretningsmennene kameler til å transportere varer langs handelsveiene.

Ayin Gimel
Ayin Gimel illustrerer for oss Gud Faderens evne til å forsørge sine barn, selv i en ufruktbar ødemark. I Talmud beskrives 'gimel' som en velstående mann som løper en fattig mann i møte for å sørge for det han trenger. Salme 23,5 beskriver hvordan Gud sørger for sine midt i deres trengsler: 'Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over'.

Forløser og byrdebærer
Kamelen er en byrdebærer. Det er også Messias. ' ... han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet ...' (1.Pet 2,24)

Tretallet - Den Hellige Ånd
Om Gud Faderen er 'Aleph', den første bokstaven i alfabetet, og 'Bet' er Sønnen, er 'Gimel' Den Hellige Ånd. Om den tredje personen i Guddommen, sier Jesus: 'Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg'. (Joh 15,26)

Året 5773
Det nye året taler altså om Gud som forsørger, som forløser og byrdebærer. En Gud som sørger for sine i vanskelige tider. Og det er vel ingen tvil om at det er vanskelige tider vi nå går inn i. Det nye året taler også om Ånden som utgår fra Faderen, og som skal vitne om alle ting, og minne oss om alt det Jesus har sagt.

(fortsettes)

Måneden Tishri og de profetiske høsthøytidene, del 1

Ved solnedgang i går, 16.september, begynte den syvende bibelske måneden som i 1.Kong 8,2 omtales som 'Etanim'. Etter det babylonske fangenskapet omtales nå denne måneden som Tishri. På denne dagen feirer også jødene sitt nyttår eller Rosh HaShana, da år 5773 innledes. De to første dagene av Tishri innledes med med å blåse i shofaren. Dette gjøres for å minnes skapelsen av Adam og Eva. La oss se litt nærmere på betydningen av denne bibelske måneden:

Etanim
'Etanim' er flertallsformen av det hebraiske ordet 'eitan' som betyr utholdende, konstant. Navnet Tishri er blitt utledet av det arameiske 'shera' eller 'sherei' som betyr 'begynnelse'. Går vi til Talmud finner vi i følge den jødiske tradisjonen at Adam ble skapt på den første dagen i den syvende måned.

I 3.Mos 23,23-24 leser vi: 'Så talte Herren til Moses og sa: Tal til Israels barn og si: I den sjuende måneden, på den første dag i måneden, skal dere holde sabbatshvile, en minnedag da dere gir et støt i basunen, en hellig samling'.

Sølvtrompeter og løsepenger
Å blåse i shofarer var noe som skjedde ved ulike anledninger, og av ulike årsaker. Moses fikk instrukser om å lage sølvtrompeter, og dette er veldig interessant med hensyn til profetiene om Messias! Disse sølvtrompetene ble laget av sølvmynter som kom fra Templets 'løsepenge konto'. Det var fra denne kontoen at rabbinerne skaffet til veie dyrene som skulle brukes til ofrene i Templet. Det er fra den samme kassen de senere betalte Judas for å forråde Jesus. Lite visste de da at Jesus var løsepengene for vår befrielse. Han sier om seg selv, slik Markus gjengir det: 'For Menneskesønnen kom ikke for å bli tjent, men for selv å tjene, for å gi sitt liv som løsepenge for mange'. (Mark 10.45)

Disse trompetene, både de som var laget av dyr (shofarer) og sølvtrompetene ble brukt til å blåse for å annonsere eller proklamere begynnelsen på månedene; for å alarmere om krig, for å kalle mennesker til å be, for å samle sammen innhøstningen eller for å kalle folket til hellige sammenkomster.

En viktig måned
Måneden Tishri er en viktig måned i bibelsk sammenheng. På den første dagen i denne måneden blåste prestene i sølvtrompeter for å proklamere det nye året. En annen prest ville så blåse i en shofar for å kalle til omvendelse, og dette vil så gjentas etter ni dager. Den tiende dagen av Tishri er den viktigste av alle dagene i den jødiske kalenderen. Det er dagen som kalles for Yom Kippur - Forsoningsdagen. Når trompetene lyder denne dagen stanser troende jøder alt arbeid. De forlater markene sine, og vender hjem for å ta seg av det som er viktigere enn alt annet: deres sjeler.

Dette er dagen hvor man ydmyker seg, ber om tilgivelse der hvor urett er begått, og hvor man forsones med hverandre. Under Tempeltiden ble dyr også slaktet som offer. Nå hadde slutten på fire måneders arbeid og innhøstning kommet.

I neste artikkel skal vi se nærmere på denne måneden som også kalles Basunhøytiden, og se den i lys av det profetiske ordet.

(fortsettes)

Bedømme ånder og åndsstrømninger, del 1

I en uryddig tid som vår hvor følelsene spiller en så avgjørende rolle for mange kristne, og bestemmer hva de tror er rett, er det viktigere enn noensinne at nådegaven som kalles 'gaven til å prøve ånder' (1.Kor 12,10), fungerer i Kristi kropp. Skal vi forstå de åndelige strømningene vår tid opplever, må vi forstå at Bibelen opererer med tre begrep:

Kjødet
Bibelen lærer at mennesket kan leve etter kjødet - altså etter kroppens lyster og behov. Dette innebærer, at jeg lar min kropps fem sanser hersker over meg: at jeg lever etter hva hørselen, synet, følelsen etc sier meg. Et kjødelig menneske lever ikke etter ånden eller sjelen, men etter sine sanser. I Rom 8,12 leser vi følgende: 'Derfor brødre, skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter det'.

Sjelelige mennesker
Bibelen taler også om 'sjelelige mennesker'. Vi finner dette i 1.Kor 2,14: 'Men et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og det kan bare bedømmes på åndelig vis'. Og i Jud v.19: 'Disse er de som skaper splittelse, de er sjelelige menneser som ikke har Ånden'. Hvem er de 'sjelelige mennesker'? Det er de som lar sin sjel - følelser, vilje og forstand - regjere. Har jeg sterke føleser, så er det disse som styrer meg. Er jeg en viljesterk person, er det viljen min som styrer meg. Eller jeg lar min forstand - den kunnskap jeg har ervervet meg, styre meg.

Ånden
Men verken kjødet eller sjelen skal styre en kristen! Guds mål med våre liv er at ånden skal herske og lede oss! Sjelen skal være en kanal, ikke en hindring for ånden, slik at Guds Ånd, som bor i vår ånd, kan vinne skikkelse i vår sjel. I 1.Kor 6,17 leser vi følgende: 'Men den som holder seg til Herren, er èn ånd med ham'. Og i Gal 4,19: 'Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i dere'.

(fortsettes)

Kraftig jordskjelv i Kina gir forfulgte kristne muligheten til å vitne om Jesus

Et stort jordskjelv som rammet Kinas sørøstlige provins Sinchuan i forrige uke, har gitt kristne i provinsen uante muligheter til å vitne om Jesus gjennom den humanitære hjelpen de gir jordskjelvofrene. Nettopp i denne provinsen har de kristne vært utsatt for hard forfølgelse.

Jordskjelvet i forrige uke tok livet av minst 80 mennesker og hundretusener er blitt hjemløse. Etter jordskjelvet kom et et styrtregn med en intensitet og mengde, at regnet nå truer med å utløse en flom og jordskred som vil legge hele området øde. Mange av de som er rammet er traumatisert.

Global Baptist Response (GBR) har sendt store hjelpesendinger inn i området, som er distribuert via lokale kinesiske kristne. Når ofrene etter katastrofen gis praktisk hjelp, sørger også kinesiske kristne for å vitne om Jesus!

Sinchuan provinsen ble også rammet av et kraftig jordskjelv i 2008, hvor bildet er hentet fra. Global Baptist Response gjorde seg mange erfaringer etter dette skjelvet, og har trenet opp kinesere kristne til å håndtere nye jordskjelv og naturkatastrofer. Innen 24 timer er disse klare for innsats. Det blir lagt merke til av myndighetene og av lokalbefolkningen at de som hjelper dem, er de samme personene som kinesiske myndigheter har fengslet på grunn av deres tro! I praksis viser de nå hva troen på Jesus handler om.

Begivenhetsrik helg i Kristiansand

Det ble en begivenhetsrik helg i Kristiansand. Fredag ettermiddag og kveld, møtte Nasjonalt bønneråd bønnefolket i sørlandsbyen og omegn i Domkirkens menighetshus. Det var inspirerende å høre om bønnearbeidet som pågår i Kristiansand og i Arendal. Ikke minst om mennesker som kommer til tro på Jesus, som et resultat av målrettet og konkret bønneinnsats. Jeg tenker ofte på alt det Gud gjør i blant oss, men som aldri nå avisspaltene. Det er så mange historier som burde blitt fortalt! Gjennnom denne bloggen forsøker jeg å sette ord på noe av dette Gud gjør i Norge - og i nasjonene. For å inspirere oss til fortsatt bønneinnsats.

Lørdag fortsatte vi samlingen i Domkirkens menighetshus. Først med å be for og med hverandre, senere for å lytte til undervisningen til Christine Larkin om hvordan Gud kalte og brukte Josef til velsignelse både for nasjonene når krisen inntraff - slik vi også er kalt til å være en velsignelse for vårt land, og for nasjonene. Vi modnes gjennom de utfordringene og vanskelighetene vi møtes.

På kvelden talte jeg om de ulike fasene vi går igjennom i vår trosvandring, om viktigheten av å være tilstede i disse fasene, og ikke rømme vekk fra dem, men la prøvelsene vi utsettes for bli redskaper som former og danner oss til det Gud har kalt oss til. Utgangspunktet for det jeg delte var Jer 12,5:

'Når du løper sammen med fotgjengere, og de gjør deg trett, hvordan vil du da løpe om kapp med hester?'

Vi trenger en ærlighetsteologi, en teologi som snakker sant om livet, og om troen. Vi skal ikke sammenligne oss med andre, men løpe i det løp den enkelte av oss er kalt til å løpe.

Hånes frikirke
Søndag tilbrakte vi i Hånes frikirke, hvis nybygg skal innvies neste søndag (bildet). Det er blitt et utrolig vakkert og funksjonelt menighetsbygg. Menigheten ble startet i desember i 1997 med utspring fra Randesund frikirke, og har 200 medlemmer.

May Sissel og jeg var der i forbindelse med Hanna Marias dåp. Hun er barnet til Helina og Frode Høyland, som er gode venner av oss. Vi var i sin tid vertsfamilie for Helina, som opprinnelig kommer fra Estland, mens hun gikk på Toten Folkehøgskole. Det ble en flott høytidelighet for Hanna Maria, for hennes familie og venner, og vi gleder oss sammen med Helina og Frode over den lille.

Jeg gledet meg også over det jeg så av åndelig liv og vitalitet i Hånes frikirke! Vi fikk en flott presentasjon av årets konfirmanter, og ungdomspastor Håvard Haugland løftet frem Jesus som verdens lys, og at vi bærer dette lyset i oss, ved at Jesus har tatt bolig i våre hjerter. Jeg ble mektig imponert av å høre at menighetens ungdommer møter opp til søndagens gudstjenester, og det var gripende å høre om deres misjonsengasjement i både Hvite-Russland og Moldova. Så flott at en menighet satser på å sende ungdommer ut for å oppleve misjonsmarken! Det skaper begeistring og iver for misjonens store sak!

Jesus. våre hjerters lys

 
I dag ber jeg med ordene til bror Roger, grunnleggeren av den økumeniske kommuniteten i Taize:

'Jesus, våre hjerters lys, helt siden Din oppstandelse kommer Du stadig til oss. Hvor vi enn er i våre liv, Du venter alltid på oss: Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil Jeg gi dere hvile'.

Nå dette skrives er vi på vei til bønnekonferansen i Kristiansand. Bloggen vil sansynligvis ikke bli oppdatert før søndag. Jeg ønsker alle bloggens lesere en velsignet helg.