Begivenhetsrik helg i Kristiansand

Det ble en begivenhetsrik helg i Kristiansand. Fredag ettermiddag og kveld, møtte Nasjonalt bønneråd bønnefolket i sørlandsbyen og omegn i Domkirkens menighetshus. Det var inspirerende å høre om bønnearbeidet som pågår i Kristiansand og i Arendal. Ikke minst om mennesker som kommer til tro på Jesus, som et resultat av målrettet og konkret bønneinnsats. Jeg tenker ofte på alt det Gud gjør i blant oss, men som aldri nå avisspaltene. Det er så mange historier som burde blitt fortalt! Gjennnom denne bloggen forsøker jeg å sette ord på noe av dette Gud gjør i Norge - og i nasjonene. For å inspirere oss til fortsatt bønneinnsats.

Lørdag fortsatte vi samlingen i Domkirkens menighetshus. Først med å be for og med hverandre, senere for å lytte til undervisningen til Christine Larkin om hvordan Gud kalte og brukte Josef til velsignelse både for nasjonene når krisen inntraff - slik vi også er kalt til å være en velsignelse for vårt land, og for nasjonene. Vi modnes gjennom de utfordringene og vanskelighetene vi møtes.

På kvelden talte jeg om de ulike fasene vi går igjennom i vår trosvandring, om viktigheten av å være tilstede i disse fasene, og ikke rømme vekk fra dem, men la prøvelsene vi utsettes for bli redskaper som former og danner oss til det Gud har kalt oss til. Utgangspunktet for det jeg delte var Jer 12,5:

'Når du løper sammen med fotgjengere, og de gjør deg trett, hvordan vil du da løpe om kapp med hester?'

Vi trenger en ærlighetsteologi, en teologi som snakker sant om livet, og om troen. Vi skal ikke sammenligne oss med andre, men løpe i det løp den enkelte av oss er kalt til å løpe.

Hånes frikirke
Søndag tilbrakte vi i Hånes frikirke, hvis nybygg skal innvies neste søndag (bildet). Det er blitt et utrolig vakkert og funksjonelt menighetsbygg. Menigheten ble startet i desember i 1997 med utspring fra Randesund frikirke, og har 200 medlemmer.

May Sissel og jeg var der i forbindelse med Hanna Marias dåp. Hun er barnet til Helina og Frode Høyland, som er gode venner av oss. Vi var i sin tid vertsfamilie for Helina, som opprinnelig kommer fra Estland, mens hun gikk på Toten Folkehøgskole. Det ble en flott høytidelighet for Hanna Maria, for hennes familie og venner, og vi gleder oss sammen med Helina og Frode over den lille.

Jeg gledet meg også over det jeg så av åndelig liv og vitalitet i Hånes frikirke! Vi fikk en flott presentasjon av årets konfirmanter, og ungdomspastor Håvard Haugland løftet frem Jesus som verdens lys, og at vi bærer dette lyset i oss, ved at Jesus har tatt bolig i våre hjerter. Jeg ble mektig imponert av å høre at menighetens ungdommer møter opp til søndagens gudstjenester, og det var gripende å høre om deres misjonsengasjement i både Hvite-Russland og Moldova. Så flott at en menighet satser på å sende ungdommer ut for å oppleve misjonsmarken! Det skaper begeistring og iver for misjonens store sak!