Lewi Pethrus vokste opp på Vargön i Västergötland. Og det har betydning for hvem han skulle bli! Han beskriver oppvekstmiljøet i Halle- og Hunneberg på denne måten: ”Det var en avskildhet, ensamhet och stillhet, som gick mig i blodet.”
Nå skulle det ikke bli stille for ham i hans voksne liv, men leser man og lytter man til det budskapet han formidlet finner man at han bar hele tiden på en djup lengsel etter stillhet. Etter samfunn med Jesus.
Baptist
I 1899 ble Lewi Pethrus døpt og tillagt baptistmenigheten i Vänersborg, året etter emmigrerte han til Norge og ble medpastor i Arendal baptistmenighet i 1902. Det er i Norge han har sin pinseopplevelse ved at han begynner å tale i andre tungemål. På det tidspunktet aner han ikke hva denne erfaringen skulle komme til å bety for hans senere liv, og han har heller ikke noen ord for å beskrive dette annet enn at noe som hendte han helt plutselig.
I 1903 er han tilbake i Sverige og blir pastor for en liten baptistmenighet i Bengtsfors i Dalsland. Året etter begynner han på sine teologiske studier ved Betel-seminaret i Stockholm. Høsten 1906 blir han innsatt som pastor for Lidköping baptistmenighet.
Pinsevenn
I 1907 møter han Thomas Ball Barrat, et møte som skulle snu opp ned på hans liv. Nå forstår han hva som skjedde med ham fem år tidligere i Norge. Barrat kan fortelle om sin pinseopplevelse, og den ligner jo på hans egen. Det er etter dette møtet han kommer med følgende uttalelse: 'Fra det øyeblikket av var jeg del av pinsevekkelsen'.
Splittelse på grunn av synet på nattverden
Lewi Pethrus ble nå pastor for den syvende baptistmenigheten i Stockholm. Det skjer i 1910. Året etter innsettes han som den nye pastoren for Filadelfia i Stockholm. I 1913 gifter han seg med Lydia Danielsson, samme år som menigheten er pastor for ekskluderes fra det svenske baptistsamfunnet. Det skjer etter uenighet om nattverden. Filadelfia Stockholm praktiserte nemlig åpen nattverdfeiring. Denne eksluderingen danner også utgangspunktet for pinsevekkelsens fremgang i Sverige. Det var altså ikke først og fremst synet på pinsen som førte til skismaet, men synet på hvordan nattverden skulle feires.
Det er i forbindelse med denne vanskelige tiden at Pethrus skriver det som skulle bli hans mest kjente sang, elsket en hel kristenhet: 'Løftene kan ikke svikte, nei de står evig fast'.
I 1915 starter Filadelfiamenigheten sin egen bibelskole, og året etter ukeavisen 'Evangelii Herold'. Det ser samme år som de sender ut sine første misjonærer, Samuel og Lina Berg til Brasil. Etter det skulle denne menigheten sende mange misjonærer til Afrika, Latin-Ameria og til misjonsmarkene i Europa.
Dagen og IBRA
Det er ingen tvil om at Lewi Pethrus var en rikt begavet mann. Kombinert med en nådegaveutrustning fra Herren, så ble han han plogspiss i sin tid på så mange områder. I 1942 grunnlegger han en høyskole, og i 1945 dagsavisen Dagen. I 1952 etablerer han radiostasjonen IBRA, et banebrytende pionerarbeid, i Tangier i Marokko. Hvor mange som er vunnet for himmelen gjennom dette viktige arbeidet vet alene Gud.
Svenska Kyrkan og økumenikk
Jeg har ikke fått verifisert disse opplysningene - kanskje det er noen av bloggens lesere som vet - men Lewi Pethrus skal ha vært medlem av Svenska Kyrkan hele livet. Sverige har jo en ordning hvor man kan være medlem av flere kirkesamfunn samtidig, men jeg finner likevel opplysningen noe spesiell med tanke på dåpssynet til Pethrus.
Mot slutten av livet var han i hvert fall svært opptatt av økumenikk, og skrev ved en anledning: 'Själv har jag aldrig varit förtjust i att vara en speciell pingstvän. Jag har alltid sagt att jag är en kristen. Det är för lite att inskränka sig till att vara en kristen efter den mall som pingströrelsen har dragit upp. Det finns andra och rikare sidor, som också behöver tas med'.
Lewi Pethrus døde 4.september 1974.
Her er linker til hans liste tale og en annen tale holdt samme sted samme år:
http://vimeo.com/10933392
http://www.youtube.com/watch?v=3ZloMaSoO1U
Hei, Bjørn Olav!
SvarSlettJeg kom over din biografi om Lewi Pethrus og fikk lyst til å nevne at jeg har en artikkel om han i boken "Sannelig, Herren er på dette sted! Halden Baptistmenighets historie" som jeg skrev i 2010:
Petrus Lewi Johansen
Skotøyarbeider Petrus Lewi Johansen ble født 11. mars 1884 i Elfsborg län i Sverige. I 1899 ble han døpt i Baptistkirken i Vännersborg. Han var medlem av Fredrikshalds Baptistmenighet en ganske kort periode, fra 17. desember 1900 til 21. januar 1902. Han tas med her mest av kuriøse grunner. Dette er nemlig mannen som under navnet Lewi Pethrus senere ble den fremste lederen for pinsebevegelsen i Sverige og toneangivende for pinsevennene i hele Skandinavia, ja, i hele Europa.
I Halden arbeidet han i skotøyfabrikken til Johannes Carlsson, Haldens Skotøifabrik. Han leide hybel hos Amanda og August Henriksen i Eskeviken. Alle disse var støtter i Fredrikshalds Baptistmenighet. Forfatteren P.O. Enquist skriver i sin bok ”Lewis reise”, en slags biografi om Lewi Petrus, at den unge Lewi, mens han vinteren 1901 var skotøyarbeider i A.F. Carlssons skofabrikk i Vänersborg, opplevde et åndelige gjennombrudd. Men det må være feil. Det måtte nok ha vært et par år tidligere at han arbeidet i Vännersborg, for vinteren 1901 bodde han i Fredrikshald og finnes innskrevet i baptistmenighetens protokoll.
I sin bok ”Brytningstider. Seierstider” forteller Pethrus selv litt om sin tid i Fredrikshald, ”da mitt sinn var meget åpent for alt som angikk Åndens verk og et rikere liv i Gud.”
En kveld i Den evangeliske allianses bønneuke i året 1901 hørte han en preken av baptistmenighetens forstander, pastor Brønnum, i Tabernaklet. Men ved den tiden hadde Severin Larsen overtatt etter Brønnum som forstander. Enten var det Larsen som prekte, eller så var Brønnum ikke forstander da han prekte denne gangen. Nok om det, den prekenen ble et minne for livet for Pethrus. Det ble også den opplevelsen han like etterpå hadde under åpen himmel i Fredrikshald. Slik forteller han:
”Jeg hadde gått rundt Fredriksten festning, der jeg ofte pleide å gå sammen med mine troende kamerater. Men den kvelden var jeg alene. Da jeg kom ned i Tistedalen på vei til mitt losji i Fredrikshald (hos Henriksen i Eskeviken), gikk jeg ut på en sandslette, der det ikke var noen bebyggelse i det hele tatt. Der ble jeg stående i bønn til Gud. På denne ensomme vandringen kom gudslengselen i mine tanker. Jeg tenkte over mitt liv, og jeg kjempet min kamp for å kunne leve for Gud og tjene ham. Denne kveld hadde jeg gått en lang tur, og endelig havnet jeg ute på denne ødslige sandsletten, der ingenting omkring meg kunne fange oppmerksomheten. Helt fra min tidligste barndom var jeg svært fascinert av stjerneverdenen. Ved denne anledning var det en vakker, skyfri nattehimmel, der stjernene lyste i all sin glans.
Alene for Guds storhet og den oppstandne og levende Frelserens kjærlighet stod jeg lenge fordypet i bønn. Mitt dype behov av å få oppleve guddommelige virkeligheter formet seg i meg til en beslutning og en handling. Jeg inngikk der en pakt med Gud, en overenskomst om å overlate mitt liv helt og udelt i hans hender.
Det var ingen overveldende følelsesopplevelse forenet med dette mitt møte med Gud, men det etterlot seg i meg en tydelig visshet om at det som hadde hendt, var av avgjørende betydning for mitt liv. I fullt alvor og med all den oppriktighet jeg var i stand til, overlot jeg mitt liv, min framtid og alt som var blitt meg betrodd, i Guds hender. Det stod klart for meg da jeg omsider kom tilbake til mitt losji, at Gud hadde hørt meg og også tatt meg på ordet.”
Da Lewi Petrus i 1902 flyttet fra Fredrikshald, dro han til Kristiania og sluttet seg til baptistmenigheten i Tabernaklet, der han deltok aktivt i virksomheten. Det var forresten i Tabernaklet i Oslo at Lewi Pethrus hørte Tomas B. Barratt tale for første gang. Pastor Jakob Øhrn som da var forstander, lot den unge Lewi Petrus reise til Sørlandet som evangelist. I Kragerø traff han Lydia Danielsen som han senere ble gift med.
Vennlig hilsen
Terje Engmo