Guds store og fargerike familie

Gårsdagen ble en fin opplevelse av kristen enhet mellom brødre og søstre i troen.

Det hele startet med en arbeidslunsj med en av pinsebevegelsens nestorer, den tidligere redaktøren av Korsets Seier, Oddvar Johansen. En bror i Kristus jeg setter stor pris på, med en integritet og en Kristus-begeistring som er smittende og med et bankende hjerte for misjon.

Underveis til neste møte ringte generalsekretæren i Det Norske Baptistsamfunn, Terje Aadne, og vi fikk en fin prat om ting vi begge er opptatt av, nemlig bønnens betydning i kirkens arbeid og den enkelte kristnes liv. Han formidlet samtidig en invitasjon til å undervise om bønn på neste års Medarbeiderkonferanse, hvilket jeg var veldig glad for å takke ja til.

Når den samtalen var over hadde jeg gleden av å treffe Asle Dingstad, forlagssjef i Luther forlag på hans kontor, for å lansere en ide om en ny bønnebok. Dingstad er også sogneprest i Den Nordisk-Katolske Kirke, og en mann som har vist stort mot for barnet i mors liv. Han besitter en teologisk tyngde som trengs i en uklar tid som vår.

På vei til neste møte, ble jeg så sliten og fikk så vondt i hjertet igjen at jeg måtte finne et sted å hvile. Jeg fant døren til Vår Frelsers ortodokse kirke åpen, og gikk inn der, og opplevde en djup fred i stille omgivelser. Her var det mulig å finne hvilepulsen igjen.

Derfra kjørte jeg til Sandvika for å møte vennene i Den Internasjonale Baptistkirken, for å samtale om en konferanse om Bibelens betydning i vår tid, som skal holdes neste måned, og hvor jeg står som en av innbyderne.

Onsdagen ble med andre ord en interessant dag i møte med Guds store, fargerike familie.