En litt sår drøm om Russland - og kallet til å fullføre min tjeneste

Mens tåka siger innpå, og regnet skyller ned, drømmer jeg om endeløse flate russiske landsskap! Det oppmuntrer meg! I tankene er jeg tilbake til Pskov, både byen og fylket, beliggende omlag 20 kilometer øst for grensa til Estland, langs Velikaya elva. Her bor det drøyt 200.000 mennesker.

Jeg har vært her flere ganger, og drømmen om å reise tilbake er der omtrent hele tiden! Jeg har skrevet det før, og innrømmer det: Forholdet mitt til de slaviske folkeslagene, landskapet og kulturen, handler om djup kjærlighet! Til tross for at jeg sliter med dårlig helse, klarer jeg ikke å gi slipp på tanken om at det også handler om et kall. Et kall til å forkynne evangeliet, og et kall til å støtte lokale menigheter, og ikke minst oppmuntre deres pastorer og diakoner.

Takknemligheten for de små lokalforsamlingene
Jeg er veldig takknemlig for det jeg har fått være med på så langt. Ikke minst få besøke små forsamlinger langt ute på den russiske landsbygda. Der forholdende er enkle, og slitet stort; der det trengs noen som kan oppmuntre til videre innsats for Guds rike. For hva hadde skjedd om ikke disse små forsamlingene hadde vært der?

Det hadde betydd at mange aldri hadde fått høre evangeliet. At de fortsatt ville leve uten Gud, og uten håp i denne verden. Men på grunn av disse forsamlingene har lyset skint i mørket, og menn, kvinner og barn har fått favne budskapet om korset og oppstandelsen, og opplevd frelsens store under.

Fullføre tjenesten
Jeg drømmer fortsatt om teltmøter og møteserier, for å nå de mange som ennå ikke er nådd med evangeliet i det veldige russiske riket. Det er en litt sår drøm, for menneskelig sett har jeg ingen midler eller helse til dette. Men jeg lever med et ord som jeg fikk når jeg ble ordinert til pastor:

'Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans komme og hans rike: Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære. For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende seg bort fra sannheten, og vende seg til eventyr. Men vær du edru i alle ting. Lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste'. (2.Tim 4,1-5)

Disse ordene følger meg om dagen, jeg klarer ikke å slippe dem: 'Lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste...' 

Jeg spør meg selv, og jeg spør Gud: hvordan skal jeg oppfylle denne delen av det du kalte meg til, når du kalte meg til å forkynne Ditt ord? Jeg vil så gjerne gi det jeg har igjen å leve, til å fullføre min tjeneste! For jeg har ikke opplevd at Han har trukket dette kallet tilbake, selv ikke etter hjerteinfarktet.

Kanskje du som leser dette, kan be for meg? At Herren vil gi nåde og kraft, midler og helse, til å fullføre det løp jeg er kalt til å løpe, den tid jeg er her?

Bildet viser litt av landsskapet ute på landsbygda i Pskov distriktet.