Johannes Facius er død

Det er med stor sorg og vemod jeg skriver disse linjene: I går kveld døde Johannes Facius (bildet). Fem minutter før midnatt trakk han sitt siste åndedrag, og falt i Frelserens favntak og var hjemme hos Gud. Det skjer etter måneders hard kamp for å komme seg igjen etter et hjerneslag. Johannes har den siste tiden ikke vært i stand til å tale eller bevege seg, men en tid før han døde så det likevel ut til at han kom seg noe.

Johannes Facius kommer for alltid til å bli husket som en av den internasjonale bønnebevegelsens generaler. Med sin lune, gode humor, trygge og overgitte tro på Jesus, hans djupe bibelkunnskap og erfaring etter år i bønn og Åndens ledelse, var han en man så gjerne lyttet til. Jeg traff ham første gang på en bønnekonferanse i Praha, og hadde da gleden av å bo på rommet ved siden av ham. Dermed fikk vi mange muligheter til å være sammen mellom møtene. Senere skulle jeg møte ham igjen ved ulike anledninger i forbindelse med det internasjonale bønnearbeidet vi har stått i. Så dukket han endelig opp i Norge ved flere anledninger. Det skjedde takket være menigheten Sannhetens Ord Bibelsenter i Slemmestad. De fikk det store privilegiet å ha ham som gjestetaler hvert år de siste årene. Den gedigne bibelundervisningen han gav der finnes heldigvis på CD plater. Jeg anbefaler på det sterkeste at du nå sikrer deg dem og lytter til dem, om du ikke har gjort det før.

Det blir tomt etter Johannes. Han fylte rommet. Ikke slik at han tok all plassen og fremhevet seg selv. Nei, på ingen måte. Men han var en åndelig gigant, selv om han aldri utgav seg for det selv. Tvert om. Jesus ble stor da Johannes talte eller samtalte med deg.

I dag går tankene og bønnene våre til den aller nærmeste familien, og til alle som er blitt berørt av hans tjeneste. Vi ber for dem og vi minnes en kjær bror, forbeder, en stridsmann i Herrens hær.

Vi savner deg sårt, Johannes, men unner deg hvilen etter det som for deg og dine nærmeste har vært noen særdeles tøffe måneder etter at slaget rammet deg, og du ikke fikk kommunisert med ord hva som skjedde med deg. Vi kan bare ane hva du gikk igjennom.

'Dyrebar i Herrens øyne er hans frommes død' (Salme 116,15)

Vi lyser fred over ditt gode, vakre minne. At du skulle dø fem minutter før midnatt er nok ingen tilfeldighet. Du som var så opptatt av Jesu snarlige komme minner oss om at vi trenger å være våkne. Klokka er virkelig fem på tolv i profetisk betydning.