Ro, del 1

Jeg har forsøkt å oversette hva den nå avdøde koptiske paven, Shenouda III (bildet), har skrevet om den ro som preger en Kristi etterfølger. Her har vi noe å lære alle sammen, uansett hvilken bakgrunn vi kommer fra:

Ro er en underbar egenskap som kjennetegner det åndelige menneske. Ro innebefatter. Hjertets ro, nervenes ro, tankens ro, følelsenes ro, fremførelsens ro, kroppens ro. 

Det rolige menneskets hjerte opprøres ikke av noe. Han mister ikke sin ro uansett hvor mange problemer som inntreffer. Lik profeten Davids ord: 'Om en hær leirer seg imot meg, frykter ikke mitt hjerte. Om krig reiser seg imot meg, enda er jeg trygg'. (Salme 27,3) Det er en ro hvis kilde er troen.

Når et menneske mister sin indre ro fremstår alt i hans vei urolig, og alt enkelt fremstår komplisert. Men det som gjør det komplisert kommer ikke utenfra, men innenfra. Når hjertet blir rolig kan også nervene være rolige, og da bruser man ikke opp, men løser rolig det som er problemet.

Men når sinnet vårt ikke har evne til å løse et visst problem, trer nervene inn for å løse det. Da viser det seg kanskje at de opprørte nervene ikke har noe botemiddel eller løsning. Og jo mer nervene blir trette desto mer opprørte blir de.

Den som har et rolig hjerte og nerver kan også oppnå tankenes og fremførelsens ro. 

(fortsettes)