Søndag publiserte jeg en artikkel her på bloggen, som tok for seg 3.Joh v.2. Spørsmålet var om dette er et Guds løfte, eller et uttrykk for apostelens ønske om at Gaius skal være ved god helse. På min Facebook profil har denne artikkelen til nå fått 131kommentarer. Det har vært en interessant debatt, hvor spørsmålet om Downs syndrom også er reist. Når jeg utfordrer de som deltar i samtalen om de betrakter Downs syndrom som en sykdom, som man kan be Gud helbrede, blir svarene enten svært unnvikende eller man svarer ja.
Sykdom eller helse
Jeg skulle ønske folk tok seg tid til å lese bøkene til den svenske pinsepastoren Tomas Sjödin. Ikke bare er de svært nærgående og djupt personlige beretninger om hans og konas opplevelser og erfaringer med to gutter, som begge hadde en sjelden hjernesykdom, og som nå er hjemme hos Herren. Men Tomas Sjödin makter som få andre å sette ord på undringen og spørsmålene våre rundt det som har med sykdom, helse og helbredelse å gjøre. Han våger også å spørre om ikke svarene vi gir også gir uttrykk for vårt menneskesyn. Er det slik at bare når vi er friske er vi 100 prosent der hvor Gud vil ha oss? Opphøyer vi helse over alt annet, som om det å være frisk er det viktigste som kan skje med oss. Hva skjer da med mennesker som har tapt helsa, og ikke blir helbredet, og må leve med sykdom livet ut?
Downs syndrom
For ordens skyld: Downs syndrom er ikke en sykdom, men en medfødt feil i antall kromosomer, som inneholderer den genetiske informasjonen som trengs for å danne nye celler. Personer med Downs har ett ekstra kromosom, som gjør at alle cellene i kroppen utvikles annerledes enn hos "normale" individer, og de er derfor annerledes både fysisk og mentalt. Man kan ikke endre en persons kromsosomantall eller DNA, og kan derfor ikke behandle noen med Downs, eller "helbrede" dem på noen måte.
En person med Downs syndrom er like hel som den som ikke har det. Han eller hun er like mye skapt i Guds bilde, som den som ikke har det. En med Downs syndrom skal ikke 'utsettes' for forbønn om å bli helbredet, men trenger like mye av Guds nåde, omsorg og kjærlighet som alle oss andre.
Jeg kjenner flere med Downs. Herlige mennesker, som har lært meg mye om det å leve i nuet, om glede og forundring over det noen av oss tar som selvfølgeligheter.
En som Downs er like mye verd i Guds øyne som en som ikke har det! Men i mange menneskers øyne er de ikke det, og vi gir uttrykk for at det er det vi egentlig mener når vi ber om at de skal bli helbredet!
Her er en oversikt over Tomas Sjödins bøker:
Når trærne mister bladene, blir utsikten fra kjøkkenvinduet bedre. (1998)
Den enkleste glede (1999)
Reservekraft (2003)
Et brustent halleluja (2012)
Alle bøkene er utgitt på Luther forlag.
Jeg vet ikke om noe sjokkerer meg mer. Downs Syndrom gir oss mennesker med mange fantatiske egenskaper. Men vi bør ikke være uvitende om at for mange familier kan et slikt barn by på store utfordringer.
SvarSlettI utgangspunktet tror jeg at Gud kan helbrede også disse, men jeg har aldri sett, lest eller hørt om noen som har blitt det.
For en del år tilbake tolket jeg en kvinnelig, kenyansk, forkynner. Hun ba for syke. Og det er som det skal være. I et av møtene kom det fram en familie med et barn med Downs Syndrom og de ønsket forbønn. Det syntes jeg var helt ok. Alle kan trenge forbønn.
Men så skjedde det: forkynneren begynte å befale at demoner skulle forlate barnet! Jeg var ille berørt som tolk, men gjorde mitt beste (hva nå det kunne være)i situasjonen. Barnet forble i sin situasjon og jeg hadde en lang, alvorlig, prat med dama etterpå. Jeg tror ikke hun tok mitt poeng. Hun kom fra et svart/hvitt virkelighetbilde. Enten var det godt eller så var det demonisk.
Jeg tror vi i alle forbønns-situasjoner er forpliktet til å bruke forstanden. Vi er ikke alltid på en åndelig "forkjørsvei" med rett til å ha gassen i bånn. Ofte kan og bør vi bare velsigne mennesker og overlate resten til Han som både kan alt og vet alt.