Jesusbønnens hemmelighet

Jeg har skrevet det før - både på bloggen - og i flere av mine bøker - men det skader ikke å gjenta det: ingen bønn har hjulpet meg til å komme inn i Guds hellige nærvær som Jesusbønnen:

'Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm deg over meg, en synder'.

Denne bønnen ber jeg så sakte, og mange ganger etter hverandre.

Av og til får jeg spørsmålet: Er ikke denne bønnen bare en meningsløs gjentagelse?  Jeg opplever det ikke slik - tvert om. Hvordan kan det bli en meningsløs gjentagelse å gjenta navnet Jesus? Og noen av de som stiller spørsmålet, gjentar jo selv navnet Jesus mange ganger når de ber. Jeg tror helst reaksjonen kommer fordi Jesusbønnen, og denne måten å be på er ukjent for dem.

En av de som kjente denne bønnetradisjonen godt, og som selv praktiserte den, var Elisabeth Behr-Sigil, som døde i 2005. Hun var en av vår tids fremste ortodokse teologer. Hun skriver følgende om hva Jesusbønnen er, og ikke er:

'Ikke troen på den magiske kraften i en formulering, men oppmerksomheten innfor Guds nærvær hvis hellige navn er et sakrament; ikke flykten inn i en mekanisk gjentagelse, men en åndelig kunstart som bereder hjertet til å ta imot forbarmende fred og lys ... ikke en avvisning av fornuft og personlig ansvar, men et levende og personlig møte med Gud som ble menneske i Jesus'.

Det andre spørsmålet jeg ofte får handler om bruken av bønnereipet eller bønnesnoren.

Det første som kan sies om den er at den slett ikke er nødvendig for å be Jesusbønnen, og det andre er at den ikke har noe med magi å gjøre. Den består - som oftest - av en svart ulltråd, hvor det er knyttet små kuler som man flytter på når man ber. Jeg benytter en slik for å kunne be Jesusbønnen med oppmerksomhet, og fordi det faktisk er godt å ha noe å holde i. På samme måte som jeg bruker mitt gripekors.

Men hvorfor er bønnesnoren svart?

Nå lages disse bønnesnorene i flere farger, men den vanligste er svart. Det har sin spesielle årsak. Svart er sorgens- og klagens farge, og den minner oss om at vi skal våke og be, slik Jesus lærte oss. Apostelen Paulus skriver om dette:

'For bedrøvelsen etter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som igen angrer. Men verdens bedrøvelse virker død'. (2.Kor 7,10)

Når jeg bruker min bønnesnor tenker jeg også på at den er håndlaget, av en av mine brødre eller søstre i troen, i kjærlighet. Den knytter meg til Kirken - som er Kristi kropp.

26.-28 april skal jeg lede en retreat om Jesusbønnen på Pilegrimsgården i Son. Du er hjertelig velkommen dit. Flere detaljer kommer senere.