Jeg er blant dem som har reagert sterkt på en slik påstand. Av flere årsaker: Den mest åpenbare: pastorer er mennesker som alle andre. For det andre: det er ikke vår styrke som er tegnet på vår åndelighet, men vår avhengighet av Jesus! Og i vår skrøpelighet skinner lyset frem.
Derfor er jeg glad for at enkelte bryter det taushetsbelagte tabuet som psykiske problemer er blant pastorer og prester. Som Stephen Shoemaker (bildet), pastor for Myers Park Baptist Church i North Carolina. Han har tatt 30 dagers sykemelding for å bli behandlet for depresjon og angst, som han har slitt med i mange år.
Stephen Shoemaker, som er pastor for den historiske og progressive bapistmenigheten i North Carolina, har vært en profilert pastor i USA i mange år. Han har vært pastor for Myers Park Baptist Church siden 1999. Shoemaker er kjent for sin grundige bibelundervisning. Myers Park Baptist Church ble grunnlagt i 1943.
Men det mange ikke har visst er at han også har slitt med angst og depresjon. Den siste tiden har han drevet med selvmedisinering kombinert med bruk av alkohol. Heldigvis har han hatt gode medarbeidere som har hatt evnen til å se ham og hjelpe ham. Etter råd fra menighetens lederskap har han nå tatt 30 dager sykemelding. Menigheten slutter opp om sin pastor med stor fortståelse.
Richard Pearsall, leder for diakonrådet i menigheten, sa i en uttalelse til avisen Charlotte Observer, at han ikke visste om pastorens problemer, men sammenlignet dem med å oppdage en fysisk sykdom som f.eks hjerteinfarkt.
- Vi håper han får behandling for din depresjon og angst, og at han vil være tilbake om en måneds tid, sa Pearsall til avisen.
Jeg tenker på hva som står om Jesus i Jesaja 53 v3; "vel kjent med sykdom." Det er den samme Jesus som har "behag i barmhjertighet, ikke i offer". Han sier også " jeg var syk og dere så til meg." Jesus har medfølelse med de syke, det bør vi også ha, og når vi har det, så er det lettere å være med å be for den syke.
SvarSlettViktig sak å skrive om i våre dager. Ikke nødvendigvis psykisk sykdom, men og sykdom generelt. Det er så viktig å snakke sant om sykdom, og hva Bibelen sier og livet lærer oss. Har møtt så mange mennesker som "står imot sykdom" i Jesu navn, som prøver av alle krefter å opprettholde en tro på helbredelsen som de "har i Jesus" osv. Og når man da ikke blir frisk, føler man seg forlatt av Gud, at Gud ikke bryr seg om meg og min sykdom. Og i verste fall forliser de i sin tro.....
SvarSlettHelbreder ikke Gud idag ? Jeg tror dette er noe som først og fremst skjer i menigheten. Noen har jo en tjeneste på dette området. Men hvem blir helbredet ? De fleste med erfaring (og som har skrevet bøker om temaet ) sier de ikke ser noe mønster i hvem som blir friske, det er en gåte som vi vel bare får svar på tilslutt.
Det viktige er jo at vi hviler i at Jesus bærer våre liv. Og de mange som har erfart det, har mye å hjelpe andre med.
Så takk for flere innlegg om saken på bloggen. Som sagt: det er uendelig viktig at vi snakker sant om sykdom og helbredelse. Det viktige er jo at vi kan få leve livene våre i visshet om at Herren bærer oss, om vi er syke eller friske.
Mvh. Otto
Takk for et godt innlegg i det som bør være en pågående samtale i alle menigheter. Vi må erkjenne realitetene. Jeg er sliten av all helbredelsesforkynnelse som bare legger nye byrder på en rygg som bærer mye fra før. Og jeg er overrasket over det jeg vil kalle manglende empati blant de som ber for syke, eller mener at alle skal bli helbredet uansett.
SvarSlett