Hvordan finner vi friheten?

I dag møtes jeg av disse utfordrende og frigjørende  ordene til Origenes (185-254), en av de tidlige kristne:

'Hvordan kan vi finne friheten, vi som er treller under verden, pengene og det kjødelige begjær? Jeg anklager meg selv, jeg dømmer meg selv, jeg bekjenner mine synder. Måtte de som hører meg, innse sine egne!

Inntil videre sier jeg at jeg ikke er omvendt til Herren så lenge jeg er slave under noe av dette. Jeg har ikke nådd fram til friheten så lenge slike sysler og bekymringer binder meg, for jeg vet at det står skrevet: "Det en ligger under for, er en også slave av".

Måtte jeg ikke styres av kjærlighet til penger. Måtte jeg ikke være bundet av bekymring for eiendeler og rikdom! Jeg vil gjerne ha ros og jager etter menneskelig ære når jeg legger merke til menneskers miner og ord: hva man tenker om meg, hvordan man bedømmer meg, at jeg ikke vekker anstøt, men blir godt likt. Så lenge jeg trakter etter slike ting er jeg slave under dem.

Jeg ville gjerne i det minste gjøre noe for å bli fri, for å kunne legge vekk disse skjendige trelldomsåk og nå frem til friheten slik som apostelen formaner oss: "Dere er kalt til frihet, brødre; så bli ikke treller av mennesker".

Men hvem kan gi meg denne friheten? Hvem kan sette meg fri fra dette skammelige slaveri, om ikke han som som sa: Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.