Jesu jødiske arv og oppvekst

Våre trosrøtter er jødiske. Derom hersker det ingen som helst tvil. Jesu fødsel skjedde i Betlehem, og Hans oppvekst fant sted i Nasaret. Dette er ikke uvesentlig. Det er faktisk helt avgjørende for vår frelse. For Jesu fødsel skjer ikke ut av intet, men etter nøyaktige profetier gitt av den Gud som presenterer seg som Israels Gud!

Hva slags sted var Nasaret på Jesu tid?   Inntil Konstantins tid var Nasaret nesten utelukkende betrodd av jøder. Jesus vokser opp i et jødisk miljø, hvor han følger jødisk lov og skikker. Han blir omskåret på den åttende dag, slik Loven krevde. Nasaret, som ligger i et dalføre på den sydlige skråningen av et bratt kalkfjell som hever seg 140 meter over dalbunnen, var en liten by i Galilea, 170 kilometer nord for Jerusalem. Den var likevel ikke et avsidesliggende sted. Byen lå som nevnt i Galilea, den delen av landet Israel som var gjennomskåret av det romerske verdensrikets handels- og militærveier.

I utkanten av Nasaret lå barnas lekeplasser, og det er underlig å tenke på at her har Jesus lekt sammen med andre barn. Fra Nasarets høydeplatå må Jesus ha sett ut over det omkringliggende området, og her møtte Han en helt annen verden. På noen mils avstand, på den andre delen av Jordan, bodde greske epikureere, nytelsesfilosofiens mestere. Forbi Nasaret dro romerske armeer, pengemagnater, hoffmennene til Herodes og romerske teater- og sirkusartister. Men i Nasaret bodde det jøder, som ville være trofaste mot Loven. Jesus vokser opp i dette jødiske miljøet. Et bondemiljø, som preges av fattigdom. Dette er det jordsmonn Jesus vokste opp i. Det er nok herfra Han henter sine lignelser om jordbruket.

Tsaddik
De to første kapitlene av Evangeliet etter Lukas, som skildrer de forunderlige tingene som skjer rundt fødselen til døperen Johannes og Jesus skildrer den jødiske tro - dens fromhet og åndelige iver - på en varm og positiv måte. Her finnes intet snev av noen nedlatenhet. Lukas tar oss ikke ut av Jødedommen, men plasserer hendelsene midt oppe i en jødisk kontekst.

Luk 1,6 forteller om Sakarja og Elisabeth, foreldrene til han som skulle blir Døperen Johannes på denne måten: 'Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter alle Herrens bud og forskrifter'.

Det greske ordet for 'rettferdig' er 'dikaios'. Det hebraiske motstykket til dette ordet er 'tsaddik'. 'Tsaddik' er både et adjektiv og et substantiv. Som adjektiv betyr det 'rettferdig', 'rettvis'. Å bli 'tsaddik' betyr 'å forklares rettferdig', altså i betydningen av å være rettferdiggjort, godkjent av Gud. Som substantiv er en 'tsaddik' et menneske, som lever rett og rettferdig. Senere i den jødiske kulturen er 'tsaddiken' en person, som trofast følger og lever etter Guds lov.

Levi stamme
Sakarja var prest av Levi stamme. Hans hustru var 'en av Arons døtre', den stamme som Den store øverstepresten Aron, bror til Moses, tilhørte. De to levde i hjertet av jødisk tro med Tempelet som dets sentrum. I den bønn som Sakarja ber i Luk 1,67-69 ser vi tydelig hvor hans tros fokus ligger. Den begynner slik: 'Velsignet er Herren, Israels Gud ...'

Døperen Johannes vokser opp i et hjem, der kunnskapen i de hebraiske skriftene var djup og lojaliteten til Gud daglig føde. Johannes var helt inn i margen oppfostret på Israels profeter; deres ord ble hans. Han var gjenoppretteren av jødisk tro - han sto ikke i motsetning til den eller var i opprør mot den.

Tsaddiken Simeon
En annen Lukas nevner som 'rettferdig' var Simeon. I Luk 2,25 leser vi:

'I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettferdig (tsaddik) og gudfryktig (chassid) og ventet på Israels trøst (nechamat Yisrael)'.

Simeon er den første til offentlig å erkjenne Jesus identitet, da han fremdeles bare var et lite barn. Også i Simeons liv var Tempelet sentrum. Han må også ha kjent presten Sakarja, og gjennom Elisabeth også Maria, Jesu mor.

Dette er det miljøet Jesus vokser opp i. Foreldrene hans tar ham med til Tempelet, Han går i synagogen. Alt ved dette er jødisk. Mange år senere underviser han om belønningen av å være 'tsaddik' og gjøre 'tsedakah' (rettferdige gjerninger). Denne belønningen skulle gis ved de rettferdiges oppstandelse, leser vi i Luk 14,14.