Gudstjenesten og disippellivet i menigheten i Jerusalem, del 3

Det hører jo med til sjeldenhetene - men nær sagt alle bibelforskere, og de som arbeider med patristikk, som er en teologisk disiplin som tar for seg kirkefedrenes skrifter  - katolske så vel som protestantiske, liberale som konservative er enige om dette: Gudstjenesten slik den beskrives i Det nye testamente bestod av kjærlighetsmåltidet, etterfulgt av preken og eukaristi.

Jeg skal dokumentere dette på følgende måte:

Fra den konservative 'Evangelical Dictionary of Theology' har jeg hentet følgende: 'Når Paulus skrev til Korinterne (ca år 55 e.Kr) kan vi med sikkerhet si at menigheten hadde den praksis at når de kom sammen så var det for et vanlig måltid mat før de tok del i Herrens måltid (1.Kor 11,17-34)'. (s.660)

The Oxford Dictionary of The Christian Church, som representerer et anglo-katolsk perspektiv, omtaler kjærlighetsmåltidet eller det urkristne Agapemåltidet slik: 'Begrepet (agape) er anvendt om det ordinære religiøse måltid som synes å ha vært i bruk i den tidlige kirke i et nært forhold til eukaristien. Den klassiske referansen i NT er 1.Kor 11,17-34, hvor misbruket som fulgte dette ordinære måltidet som fant sted forut for eukaristien blir fordømt'. (s.23)

Den liberale Oxford Companion of The Bible skriver følgende: 'Kjærlighetsmåltidet er det vanlige måltidet i hvilket de kristne først fulgte Kristi befaling ved 'det siste måltid' når Han ba dem gjøre dette til minne om Ham'. (s.469)

International Standard Bible Encyclopedia, som representerer et protestantisk syn, skriver: 'Den store majoriteten av fagteologer er enige om at kjærlighetsmåltidet var et måltid som ikke bare bestod av brød og vin, men hvor all slags proviant ble brukt, et måltid som hadde en dobbel funksjon ved å stilne sult og tørst og gi uttrykk for en følelse av kristent brorskap. Mot slutten av måltidet tok man så del i brødet og vinen i følge Herrens egen befaling, og etter takksigelse til Gud spiste man og drakk man for å minnes Kristus, som en spesiell måte å ha fellesskap med Herren selv og gjennom Ham med hverandre. Agapemåltidet er på denne måten forbundet med Eukaristien som Kristi siste påskemåltid til den kristne rite som den er podet inn i. Dette måltidet fant sted forut for eukaristien, og var forskjellig fra dette'. (Vol 1, side 66)

Den siste kilden jeg henviser til er The Encyclopedia of Early Christianity, som representerer både romersk-katolsk og protestantiske synspunkter: 'I den tidlige kirkens praksis representerte også Agape en liturgisk term. Oversatt med 'kjærlighetsfest' (Jud 12) springer det ut av det måltidet som NT omtaler som Brødsbrytelsen (Apg 2,42-46 og 20,7-12) og Eukaristien (1.Kor 11,20-24). En hovedtradisjon i den tidlige kirken, er at måltidet spesielt gjenskaper måltidet som Jesus feiret sammen med sine disipler, spesielt i forbindelse med Det siste måltidet og i måltidene som ble inntatt etter oppstandelsen omtalt i Luk 24 og Joh kapitel 20 og 21'. (side 17)

I neste artikkel skal vi se nærmere på hva som førte til at man sluttet å feire kjærlighetsmåltidet.

(fortsettes)

Illustrasjonsfoto: Et kjærlighetsmåltid feiret i et husfellesskap i dag.