Vi kan sammenfatte askesens kristne dimensjon på denne måten: frelsen kommer fra Gud gjennom Jesus Kristus. Askese er ikke noe annet enn at jeg aksepterer meg selv som den jeg er, takket være nåden som kommer til meg fra den Andre, som er Gud. Det innebærer et samtykke når jeg har imot min egen identitet i relasjonen til den Andre. Det er av betydning at vi involverer hele vårt jeg, både kropp og sjel, for å få en rett teologisk forståelse - at den kroppslige askesen ofte beskrives i negative termer og som skadelig for kroppen, handler først og fremst om det vidt aksepterte dualistiske bildet av mennesket. Uten den kroppslige dimensjonen reduseres kristendommen til en intellektuell øvelse, til gnosis eller kun til et moralsk program.
Askesen står i den kristne åpenbaringens tjeneste og bekrefter at vår virkelige frihet viser seg i vår evne til å gi oss selv til Gud og vår neste. Det er en askese som hjelper oss til å bli fri fra vår selviske kjærlighet og egosentrisitet og forvandler oss til mennesker i fellesskap med andre - som gaver til hverandre i kjærlighet.
Den tidlige kristne tradisjonen viser nok et eksempel på selvkritikk når en av ørkenfedrene konstaterer:
"Mange har bøyd sine kropper uten noen dømmekraft, og de har senere gått sin vei uten å finne noe i det hele tatt. Vår munn stinker på grunn av vår faste, vi kan Bibelen utenat, vi siterer Salmene - men vi har ikke det Gud søker hos oss: kjærlighet og ydmykhet".
Bare en fornuftig askese med dømmekraft gleder Herren og lar oss utvikle oss til å bli mer menneske, ikke mindre. Den leder oss også slik at vi kan gjøre vårt liv til et mesterverk - et kunstverk. Det er kanskje ikke en tilfeldighet at ordet askese også brukes i den antikke greske litteraturen om det kunstferdige arbeidet. Men askesens høydepunkt er å sette sitt liv under skjønnhetens tegn, som i kristendommen bærer navnet hellighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar