Alt er forsonet i Kristus

I dag vil jeg gjerne dele noen ord av Maximos Bekjenneren (580-662), som var den ledende teologen i striden om Kristi to viljer som splittet kirken på 600-tallet. Det er ikke sitatet på bildet, selv om det også er godt!

Men det er dette:

'Den hellige kirke rommer mange mennesker, menn, kvinner og utallige barn. De er alle ulike, av fødsel, størrelse, nasjonalitet og språk, levesett og alder, hva gjelder arbeid og meninger, i klær og vaner, i kunnskap og stand, i velstand og væremåte. Likevel tilhører de en og samme kirke. Takket være den er de alle født på ny, gjenfødt ved Ånden. Uten å gjøre forskjell, skjenker Kirken dem den nåde å tilhøre Kristus og å bære Hans navn ved å kalles kristne.

Og enda mer, troen gir oss en stilling som er meget enkel, og som ikke kan tas fra oss, ved at forskjellene mellom oss ikke lenger synes å eksistere; alt holdes sammen i Kirken og forsones i den.

Ingen lever lenger for seg selv, ingen er skilt fra de andre, men alle er forenet med hverandre som brødre og søstre i den enkle og udelte troens kraft.

Om den første menighet sier Skriften: "Hele flokken av troende var ett i hjerte og sinn", på en slik måte at alle medlemmene så ut som ett legeme, i sannhet verdige Kristus selv, han som er vårt sanne Hode. Og når apostelen i menigheten taler om Kristi gjerninger, forsikrer han: "Her er ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle èn i Kristus Jesus".

Med sin enestående godhet og uendelige visdom gjenforener Kristus alt med seg, som det sentrum som strålene går ut fra'.