Originalkristendommen eller vår tids lettvinte variant?

Jeg har tenkt på noe Jonathan Wilson-Hartgrove (bildet) skriver i en av sine bøker, som jeg leste nylig. Han beskriver hvordan Den Hellige Ånd kom over menigheten i Antiokia. Her var jøder og hedninger forent i lovsang, og de delte livet med hverandre som en familie.

De som så dette visste ikke helt hva de skulle tro. De visste hvem jødene var, og de visste hvordan hedninger så ut, men de visste ikke helt hva de skulle kalle jøder og hedninger som levde sammen i et fellesskap og tilba Gud sammen i Jesu navn. Så de fant på et nytt navn: kristne (Apg 11,26).

Enhet på tross av det som vanligvis skilte folk fra hverandre var det som særpreget den første menigheten, og dette underlige krevde et nytt navn. Det å være kristen handlet om en ny identitet, hvor man verken var jøde eller hedning, mann eller kvinne, slave eller fri (Gal 3,28).

'Det er ganske utrolig å tenke på', skriver Jonathan Wilson-Hartgrove, baptistpastoren som er en av de viktigste talsmennene for den Nymonastiske bevegelsen, og så legger han til: 'Særlig i vår tid for kirken er så oppstykket av skismaer og bekjennelser, kirkesamfunnstenkning og etnisk identitet. Det er hardt for enhver i Amerika og se på de første kristne og føle noen særlig stolthet over hvor vi befinner oss'. (Jonathan Wilson-Hartgrove: New Monasticism. Brazos Press 2008, side 10)

Lettvinn kristendom
Men det er noe annet Jonathan Wilson-Hartgrove skriver i denne boken som jeg tenkte på. Han skriver om vår tids lettvinte kristendom, og hvor annerledes den er fra originalen!

Han skriver om det 20 århundre - det såkalte 'kristne århundre' - hvor de teknologiske fremskrittene førte til at man kunne ta ibruk de teknologiske landevinningene og man kunne sitte i en komfortabel stol hjemme i stua, 'og ta et enkelt standpunkt for Jesus'. Ja, man behøvde ikke engang komme seg opp av godstolen!

Alt lytterne eller seerne skulle gjøre var å tro.

'Den kristne tro kunne ikke bli enklere enn den var blitt i 'the land of free and the home of the brave'. (side 11)

Jeg tror Jonathan Wilson-Hartgrove tar dette på kornet. Og når man så leser misjonsbefalingen som Jesus gav, forstår man hvor riv ruskende gal vår tids kristendom er:

'Da trådte Jesus fram og talte til dem: Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere...' (Matt 28,18-20a)

Uthevingene og understrekningene er mine. Men du er kanskje enig med meg at dette er ganske annerledes enn å vår tids kristentro?