'Jeg legger mine hender i Jesu hender'

På bloggen Monastisk kan du i dag lese om Kristusmystikeren, Sadhu Sindar Singh (bildet), som ble kalt 'Apostelen med de blødende føttene'. La meg her gi deg et innblikk i hans bønneliv, hentet fra biografien om hans liv: 'Uten retur', utgitt av Santalmisjonens forlag:

'Den gang han var en ukjent landeveispredikant i landsbyene i Nord-India og Tibet, kunne Sundar stort sette ordne dagen som han selv ville. Siden han reiste til fots, fikk han mye tid til overs. Og da samfunn med Gud var like viktig for ham som å puste, hadde han satt av lange og regelmessige bønnestunder. Men nå var det andre som la opp dagsprogrammene hans, og så ivrige var de etter at flest mulig skulle få høre ham at det ble lite tid til annet enn reiser og møter.

Men Sundar kunne ikke klare slik en stevsom timeplan hvis han ikke fikk nok av tid til å be. Bønnen var drivkraften i livet hans, uten den var han bare et tomt skall. Han ga seg derfor ikke på at det i ethvert planleggingsskjema måtte være satt av noen dager uten møtevirksomhet, slik at han kunne komme til krefter både kroppslig og sjelelig. Om nødvendig ofret han nattesøvnen for å få tid til å be.

Vincent David fant en gang Sundar knelende i bønn klokken tre om natten. Dagen etter spurte han hvorfor han egentlig trengte så mye tid til å be. Sundar svarte slik:

'Det tar femten til tyve minutter før jeg klarer å samle tankene. Så begynner jeg å be, men jeg bruker ikke ord. Jeg følte at min elskede Jesus kommer så nær til meg at jeg kan legge hendene mine i Hans. Når morgenen kommer og jeg må avbryte bønnen, er det en anstrengelse å rive meg løs fra min elskede'. (Janet Lynch-Watson: Uten retur. Santalmisjonens forlag 1981, side 118-119)

Artikkelen om Sadhu Sundar Singh's liv finner du her:
 http://www.monastisk.blogspot.no/2013/04/sadhu-sunder-singh-apostelen-med-de.html