mandag, april 15, 2013

Slik lever de kommunitetslivet i Australia


Ved ulike anledninger har jeg skrevet om den anabaptistiske kommuniteten, Rocky Cape Christian Fellowship i Australia. Medlemmene av denne kommuniteten lever i eiendomsfellesskap, slik menigheten i Jerusalem gjorde det og slik deres forfedre, Hutterianerne, gjorde det på 1600-tallet.

I går mottok jeg et brev fra lederen for dette fellesskapet, Peter Hoover (bildet), hvor han forteller om noen spørsmål han har fått. Svarene han gir på dem gir oss et lite innblikk i hvordan medlemmene av denne kommuniteten lever:

1. Har dere alle måltidene sammen? 

Vi møtes hver dag klokka 12.00 for å spise sammen, og hver fredag kveld (når vi feirer nattverd) spiser vi alle sammen.

2. Har dere en form for forretningsvirksomhet for å holde medlemmene aktivisert eller går dere til en vanlig sekulær jobb? 

Hovedinntektskilden vår kommer fra sveising- og industrivirksomhet. Brødrene her bygger store grønnsaks-sorterere, sikkerhetssystemer, og de reparerer skip og måter, og mange andre ting. Vi driver også et bakeri, og vi selger treskjærer-produkter.

3. Hvor ofte møter dere hverandre for bønn og studier?

Vi kommer sammen hver kveld (Gebetsstunden). Brødrene møtes hver morgen for å planlegge dagen, og da ber vi alltid sammen. Søstrene møter hverandre oftere, og familier og ungdommer har interaksjon hele tiden.

4. Hvordan ser møtene deres ut, hvordan er de strukturert?

En ordinert bror velger ut noen til å tale om morgenen Herrens dag. Noen andre tar hånd om barna , men det er mye variasjon og frihet.

5. Hvor ofte bryter dere brødet?

Ideelt skjer det hver fredag, men i den siste tiden har vi hatt så mye besøk, men nå håper vi at vi er igang igjen med de vanlige rutinene her. Om du skal ta del i nattverdfeiringen hos oss må du minst ha vært her en måneds tid, slik at vi har lært deg å kjenne.

6. Har dere en form for hierarki? Eldste, biskoper etc?

Våre kommuniteter er selvstendige, men ikke uavhengige. Vi tror ikke at vi er den eneste kirke, eller at vi er så god som mange andre kirker. Vi er bare en mikroskopisk bit av en mye større mosaikk. All nattverdfeiring, dåp, bryllup, avgjørelser med hensyn til menigheten, skjer lokalt. Men vi arbeider fremdeles i nært samarbeide med vår moder-kommunitet, Elmendorf i Minnesota.

7. Har dere spesielle folk som tar seg av undervisningen eller forkynnelsen?

Alle våre modne brødre både underviser og preker.

8. Har deres familier noen form for privatliv?

Vi har familieandakt i hjemmene, og alle har vi våre egne hjem. Vi spiser frokost og kveldsmat (middag) hjemme, om ettermiddagen (kl.15.00) kommer mennene sammen for å drikke tea.

9. Har dere noen form for 'ordning' slik andre grupper som ligner dere har?

Regler blir til underveis, men vi har ikke skrevet dem ned og de er ikke så detaljrike som hos andre. Det er vår overbevisning at det er best å gå den smale vei, og det innebærer at vi på den ene siden må unngå det ekstreme og på den andre siden legalisme, mens vi hele tiden fokuserer på Jesus og Guds rike.

10. Har dere en form for 'uniform', som samme slags klær, hodedekke etc?

Herren velsigner virkelig indre og ytre enhet. Vi tror ikke at det betyr eksakt samme kleskode, men på samme måte som vi elsker hverandre, og liker å arbeide sammen, liker vi også å bli identifisert sammen. Den eneste virkelige enhet vi finner er basert på Jesus Kristus, etablert av apostlene og de tidlige kristne. Alt vi lærer og praktiserer utenfor dette er splittende og ærer ikke Gud.

11. Er det aktive i å nå ut, for eksempel med gatemøter?

Personlig elsker jeg å preke på gata, slik vi gjorde det i Latin-Amerika. Men her i Australia, tror vi det er mye mer effektivt å møte mennesker, bli kjent med dem og så dele evangeliet slik Den Hellige Ånd leder oss. Å kjempe med folk, provosere dem slik at de blir sint, i stedet for å gjøre gode gjerninger, har aldri ført noen til Kristus. Så vi fokuserer på de gode kontaktene, på besøk, reiser, vi preker om mulig, vi ber og vi forsøker å være et vitne så godt vi kan. Hvis vi elsker Herren Jesus, er det aldri mangel på mange åpne dører, overraskende forbindelser, og alle slags merkelige anledninger langt ut over hva vi kunne tenke oss eller drømme om.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar