La meg dele ett eksempel:
Det hadde vært et dårlig forhold mellom to av de koreanske kirkelederne: Herr Kang og Herr Kim. En mandagskveld hadde Herr Kang bekjent sitt hat og sin bitterhet mot Kim, men Kim responderte ikke. På tirsdagskvelden kom plutselig Kim frem og stilte seg foran den bedende forsamlingen. Han bekjente sin motvilje, ikke bare mot Kang, men også mot en av misjonærene.
Nå reiste denne misjonæren seg og ropte ut til Gud: 'Far! Far!' Plutselig var det som om himmelen ble åpen. Misjonæren kunne senere fortelle: 'Det synes som om taket ble løftet av bygningen og Guds Ånd kom ned fra himmelen. Det var som et skred av kraft kom over oss. Jeg knelte ned ved siden av Kim og gråt og ba som jeg aldri hadde bedt før ... Noen kastet seg ned i sin fulle lengde på gulvet, hundrevis av mennesker sto med løftede hender mot himmelen. Hver eneste glemte den andre som sto ved ens side. Vi sto ansikt til ansikt med Gud. Ennå kan jeg høre stemmene med frykt i seg fra hundrevis av mennesker som innstendig kjempet med Gud for sine liv, for nåde'.
Misjonærene som var til stede på dette møtet våget ikke å bryte inn. På samme måte som Dr. Andrew Murray hadde opplevd det under et lignende møte i Sør-Afrika, gikk de ett skritt tilbake og var vitne til hva Gud gjorde.
Etter hvert begynte en av de koreanske lederne å synge og etter hvert falt alle inn i sangen, Når sangen var over kom den ene etter den andre frem for å bekjenne sine synder offentlig. De sto der i lyset fra Guds domstrone.
Dr Blair som var vitne til dette mektige Åndens verk har i ettertid sagt:
'Vi kan ha våre teorier om det er ønskelig eller uønsket med offentlig bekjennelse av synd. Jeg har mine, men jeg vet nå at om Ånden faller over mennesker som bærer på syndeskyld, finnes det ikke den kraft i verden som kan stanse dem'.
Hundrevis av mennesker bekjente nå sine synder, det gale de hadde gjort mot andre, feil holdninger de bar på, og mange gikk så fra hus til hus for å gjøre opp med de som de hadde syndet mot! Nærmest alle hjemmene til medlemmene av Den presbyterianske kirken var berørt av vekkelsens ild.
Møtene i Pyongyang fortsatte en hel måned. Enkelte dager var det ingen som gikk på skolene. Elevene hadde nok å gjøre med å gjøre opp med hverandre innfor Gud. Ting som var stjålet, ble levert tilbake. Det gjaldt både eiendeler som hadde tilhørt kristne, eller buddhister.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar