Erstatningsteologiens opprinnelse, del 3

Som jeg allerede har nevnt er det Augustin (354-430) som utviklet erstatningsteologien mest systematisk. Han tilpasset tanken om Guds rike til Kirken, med stor K, som institusjon og den himmelske staten, som skal opprettes på jorden.

Ca år 430 holder Augustin en preken om jødene. Her mener han å påvise at jødens spredning blant folkeslagene er et vitnesbyrd for de kristne. Det som skjedde med jødene skulle tjene som et skrekkens eksempel på det som vil skje med de som forlater Kirken. I 'Preken mot jødene' heter det:

'De uintelligente (jødene) har i eie de intellektuelle bøker'.

I et annet skrift: "Jødene og deres fornedrelse" heter det:

'Jødenes fornedrelse er et vitnesbyrd om deres urett, og vår sannhet'.

I sin traktat 'Mot jødene' anser Augustin de daværende jødene som ansvarlige for korsfestelsen av Jesus, og i dette skriftet gir han uttrykk for både sin antijødiske teologi og sin antisemittisme.

Kirkehistorikeren Eusebios
I år 310 skriver kirkehistorikeren Eusebios, en mann som lovpriste keiser Konstantin:

'Som straff og tukt er det jødiske folk feiet tilside, adspredt for alle vinder og som alle folks slaver. Jerusalem og Tempelet er for alle tider utslettet. Jødenes statlige og religiøse ordning er forkastet av Gud, alle positive verdier er overtatt av kirken og staten og inntil tidens ende vil dette ikke endres'.

Det tredje og fjerde Lateranråd
Det tredje og fjerde Lateranråd, fra årene 1179 og 1215, beordret at alle jøder skulle bo atskilt fra andre folk, og de skulle ha bestemte klær som skilte dem ut fra de andre. Det er dette som senere banet veien for  jødeghettoene og den gule stjernen før og under nazi-regimet som sendte seks millioner jøder til tilintetgjørelse.

(fortsettes)