"Vår kultur gjennomgår en bemerkelsesverdig etter-kristen endring. Pew Research fortsetter å føre en oversikt over det voksende antall som ikke hevder noen religiøs tilhørighet. Nylig kunne Barna Group offentliggjøre en studie som evaluerer 15 mål av ikke-religiøsitet som indikerer at 37 prosent av dagens amerikanere er såkalt 'etter-kristne'. Vår kultur beveger seg bort fra et språk vi deler og forestillinger av kristendom. Kirken slik vi kjenner den blir mer og mer marginalisert.
Jeg kjemper med hva det innebærer. Hvordan deler vi evangeliet i en kultur som i stadig økende grad er uinteressert i Gud og religion? Og hva betyr det å være kirke i dagens kultur? Vil vi bruke denne endringen til å fornye og gjenreise til våre nytestamentlige røtter?
Jeg er oppmuntret av det voksende antall anabaptistiske stemmer som blir en del av den store samtalen som nå foregår på tvers av teologiske tradisjoner. Jeg er spesielt oppmuntret av den innblanding og omfavnelse av anabaptistiske stemmer i evangelikale tradisjoner, noe jeg var vitne til i forbindelse med samlingen kalt Missio Alliance i Washington i forrige måned.
Missio Alliance er en bevegelse blant nord-amerikanske evangelikale som ønsker å gripe fatt i disse utfordringene og som tilbyr teologisk såvel som praktisk hjelp. De som organiserte og sto bak konferansen var velkjente tenkere som Dallas Willard, Scot McKnight, som identifisers som anabaptist og Alan og Deb Hirsch, så vel som anabaptistiske stemmer som Christine Sine fra Mustard Seed og pastor Bruxy Cavey fra Meeting House, en inovative Brethren in Christ kirke i Toronto.
Noe av det som kom ut av denne samlingen var dette:
* Vi må være forpliktet på Skriftens autoritet
* Behovet for et robust evangelium som er større enn 'bare' å snakke om frelse
* Behovet for et fellesskap som deler det man har med hverandre
* Behovet for å understreke åndelig dannelse og disippelgjøring
* En menighet som er misjonsfokusert
* Behovet for en menighet som setter til side etniske, kjønnsmessige og etniske forskjeller
* At Jesus er Herre må bli sentrum for alt
Selv om disse punktene ikke er unike for anabaptister, så er disse forpliktelsene noe som som gir djup gjenkjennelse for oss som står i denne tradisjonen'.
Så langt Carmen Andres.
Carmen Andres skriver også om den våknende interessen for anabaptismen i mange ulike kirkelige tradisjoner. Måten å tenke menighet på fascinerer stadig flere, hvor fokus er på et fellesskap som deler, som er opptatt av sosial urett, som ønsker å se Bergprekenen levd ut i praktisk hverdagslig kristent liv.
Hvis man setter til side kjønnsmessige forskjeller er ikke Jesus Herre og bibelen autoritet. Mann og kvinne er like i verdi og brukes begge av Gud men det er store forskjeller på mann og kvinne ut fra Herrens ordninger. Trenger ikke ramse opp dette men hvis jeg blir møtt med uenighet på dette gjør jeg gjerne det. :)
SvarSlettJeg er ganske sikker på at forfatteren her sikter til at menn og kvinner er like innfor Gud, men at de har forskjellige tjenester. Det revolusjonerende i Jesu tjeneste er at kvinnene utgjorde en viktig del av disippelkretsen, og de var oppstandelsesvitner.
SvarSlettHelt enig. Kvinner er like viktige som menn i menigheten. Synes bare det er viktig å understreke disse tingene i en tid der snart alt er greit innenfor kristent arbeid. Slik jeg leste det hørtes det ut som om at det ikke er noen forskjell.
SvarSlett